10.06.2014

Vmor sammenligner meg og vsøsteren min som er syv mnd på vei i graviditeten, fordi vi gråter og ler om hverandre like mye begge to. Nå går det mot slutten, og det er så forferdelig grusomt å tenke på. Jeg skal dra fra de menneskene som har betydd mest for meg i hverdagen i ett år, og legge fra meg det brasilianske livet mitt. Jeg skal vende nesa hjemover, fra mitt nye hjem. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så glad og avhengige av noen på så kort tid, så skal jeg bare pakke sakene mine og dra. Det går ikke opp for meg, og jeg vet at det kommer til å treffe meg veldigveldig snart. Brasil har gitt meg så utrolig mye, på godt og vondt. Jeg er så stolt av meg selv at jeg får helt klump i halsen av å tenke på at jeg klarte det. Jeg dro fra Norge med forventninger hit og dit, for så å få kultursjokket kasta på meg, savn og tårer, latter og glede. Dette året kommer jeg til å huske for resten av mitt liv. Jeg har lært meg et nytt språk, jeg har lært å kjenne en ny kultur, nye mennesker og ikke minst har jeg blitt så utrolig mye bedre kjent med meg selv og hvem jeg vil være og hva jeg vil stå for. Imorgen har jeg den siste dagen på brasiliansk skole for mest sannsynlig resten av mitt liv. Brasiliansk skole har også gitt meg mye, jeg har lært at det norske skolesystemet er ikke noe å ta for gitt, og jeg har også følt på hvordan det er å være helt alene. Å grue seg til fjerde time er ferdig for så å gå rundt og smile lenge nok før du tar motet til deg og spør om du kan sitte ned med dem den lille halvtimen. Småsnakke litt om hvor forbanna varmt det er, før noen ler av aksenten din og du bare blir sittende og smile videre. Dette har vært noen av de tøffeste måndene i livet mitt, og jeg har vært så utrolig heldig i livet mitt at jeg har liksom aldri før fått følt ordentlig på hvordan det er å ikke ha det bra. Jeg har også forstått at det er lov å ikke ha det bra innimellom, fordi vi er bare mennesker alle sammen og det blir alltid bedre. 

Det desidert tøffeste blir å ta farvell med disse fantastiske damene jeg har fått lov til å bo med å kalle familien min i et år. De har lært meg så utrolig mye, og jeg er dem evig takknemlig. Jeg har fått lov til å våkne hver dag til vmor som står på kjøkkenet og lager frokost, før vi setter oss ned og spiser og skravler så mye at vi alltid glemmer tiden. Da når vi kommer forsent for å plukke opp Kristin på skoleveien skylder hun alltid på at det jeg som er så treg med å pusse tennene, og at det er bare sånn vi er. Alle kveldene vi sitter i stua og snakker og snakker, helt til det blir for sent og vmor legger igjen skylden på at jeg skravler så mye at det går utover skjønnhetssøvnen, haha! Som jeg kommer til å savne den dama og det smilet som er der absolutt hele tiden. Vsøsteren min som er som en storesøster på ekte. Vi har hatt våre ups and downs, men det er vel sånn det er å være søsken. Kommer til å savne det lette og uanstrengte forholdet vårt hvor vi gjør narr hverandre og ler og tuller akkurat som søsken skal. De gangene de har vært der for meg når jeg bare har grått og grått, og sagt at alt kommer til å gå bra. Fordi det gjør alltid det. 

Jeg var så heldig å ha besøk av min fantastiske pappa i to uker, og han bodde med oss og fikk se litt av hvordan og med hvem jeg har levd med de siste elleve månedene. Jeg er utrolig takknemlig for at pappa kom og at vfamilien min åpnet både hjem og hjerter for at han skulle ha det så bra som mulig. Veldig glad for at jeg har en hjemme som sett hvordan det er, og hvor utrolig fantasiske min brasilianske familie er, på ekte. Vi hadde det så utrolig fint når pappa var her, vi var masse med vfamilien ute og spiste, kjørte rundt og så på forskjellene og siste helgen dro jeg og pappa til Barreirinhas. To flotte uker, både for meg og pappa. Skal prøve å legge ut litt bilder på facebook i nærmeste fremtid. 

Når det er sagt, så gleder jeg meg så utrolig mye til å komme hjem. Jeg savner måten vi i Norge gjør ting på og lever på, og jeg er så utrolig stolt av at jeg er norsk. Borte er veldigveldig bra, men hjemme vil alltid være best. Det er helt merkelig å tenke på at jeg ikke har vært hjemme på elleve måneder, og at jeg om bare tre små uker er på norsk jord igjen. Det er virkelig så bittersweet som det kan få blitt, men fy søren så godt det skal bli og. Nå ender snart et lite eventyr for denne gang, og jeg gleder meg til å starte på neste kapittel. Jeg gleder meg faktisk til å begynne på tredjeklasse(forhåpentligvis) og studere på ordentlig og endelig mestre noe igjen. Gleder meg til å begynne å jobbe igjen i sommer og få kommet inn i en ordentlig rutine, gleder meg til å våkne opp på Myra eller Stabbestad og se mamma og pappa hver dag. Jeg gleder meg så til å være med vennene mine igjen at det klør i fingrene når jeg tenker på det. Et år er liten tid, men samtidig er det et jo en bitteliten evighet, det har hvertfall kjentes sånn ut noen ganger, hehe. Tenk at om tre uker, så kan jeg spise så mye grovbrød med makrell i tomat jeg bare vil med MILLS MAJONES<33, ææ! 

Jeg vil også takke alle som har fulgt meg dette året gjennom bloggen, facebook, meldinger og u name it. Uten dere i ryggen er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart det, så det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg føler meg som en av verdens heldigste, og jeg tar ingenting for gitt, selvom jeg ikke er så flink til å fortelle det alltid, så betyr det så masse for meg. Jeg håper ikke dette er det siste dere hører fra meg, om ikke på dette utvekslingsåret, så har jeg på følelsen at jeg ikke er helt ferdigreist enda (til mamma og pappas store fortvilelse, hehe). 

Nå skal jeg prøve å nyte de siste ukene mine her nede så godt jeg kan, også sees vi søren meg om ikke lenge i det hele tatt! 

Mange store klemmer fra meg! <3 

 

hvor blir tiden av?!

Hei dere! Det er meg, Hannah Mari Eikelia Jensen! Håper dere husker meg! 

Haha, sorry for null blogging, men tiden flyr når man har det gøy, det er sikkert og visst. Om under to mnd er jeg tilbake i Norge og utvekslingsåret mitt til Brasil er over. Jeg vet med sikkerhet at dette året har forandret meg og mitt syn på ting så utrolig mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem, men får helt klump i magen av tanken på at dette snart er over. Mitt brasilianske liv som jeg skal ta med meg for resten av livet, som har vært en stor del av å forme den jeg er idag. Jeg er bare 17 år, og tanken på alt som ligger foran meg får meg til å få sommerfugler i magen. 1.juli 2014 drar jeg fra landet hvor jeg har brukt 359 dager i livet mitt. Det er nesten et helt år, og at et så lite år kan være noe så stort er så utrolig rart å tenke på. Mye forandrer seg på et år, og jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til å komme hjem også. Jeg vet at det er der det kommer til å slå meg på ekte, hva jeg faktisk har vært med på. Ingen der hjemme kommer til å forstå hva jeg har vært igjennom, og ikke kan jeg forvente det heller. Jeg har lært så utrolig mye dette året. Først og fremst har jeg lært meg et tredje språk, noe jeg aldri i verden trodde jeg skulle klare. Jeg har lært meg å takle ting på en helt annen måte enn jeg gjorde før, og se det positive fremfor det negative. Jeg har lært å bekymre meg mindre, og ta ting mer som det kommer. Jeg har lært meg å tilpasse meg mennesker og situasjoner som jeg for et år siden hadde satt meg ned og ristet på hodet. Jeg har lært så mye mer om meg selv, og hva jeg vil stå for. Verdiene mine idag er også noe helt annet enn det de var for ett år siden. Mange av tankene og synene jeg hadde for ett år siden gjør meg litt flau. En annen ting jeg har kjent veldig på er at ting blir alltids bedre, uansett hvor mørkt det ser ut der og da. 


Jeg har aldri hatt så mange forskjellige tanker, følelser og meninger oppe i hodet som jeg har hatt dette året. Det er virkelig helt sant at utveksling er en berg-og dalbane og jeg har virkelig fått føle på både oppturene og nedturene. Utveksling er et utrolig fenomen, hvis man tenker på det. Man søker seg til et fremmed land, med et fremmed språk og skal flytte inn til en fremmed familie for et helt år. Vi utvekslingsstudenter er g-a-l-e, haha! Så mange fantastiske mennesker jeg har møtt dette året, så mange forskjellige og utrolige mennesker gjør så jeg føler meg helt varm på innsiden. Jeg har også funnet ut at alle kan ikke like alle, og at det beste er i bunn og grunn å være ærlig. Jeg har funnet ut at vi som bor i Norge er jævlig heldige, og også litt om hvor urettferdig denne verden er. Jeg så programmet "Sweatshop" på nettet for en tid tilbake siden, som handlet om syerskene i Kambodsja. Jeg satt og gråt og gråt og gråt, fordi det er helt jævlig at i 2014 er det så utrolig mange mennesker som lever et liv hvor menneskerettigheter er et fremmedord, men også at jeg bor her i Brasil hvor over halvparten av befolkningen lever under dårlige levevilkår. At det nå for meg er normalt å gå forbi radmagre mennesker som leter i søpla mi og se skadede og sultne dyr på gaten. De første gangene jeg så dette var jeg et vrak og kunne gråte og gråte, men det som er enda verre er at jeg har blitt "vandt" til alle grusomhetene, etter å ha levd her i ti mnd. At jeg kan få lov til å dra til Brasil for å "oppleve noe nytt og spennende", med støtte fra staten og komme ned hit og bo under bedre forhold enn over halvparten av befolkningen er helt utrolig trist. Men, som vertsfamilien min sier, så kan man ikke tenke for mye på alt det grusomme som skjer rundt oss, fordi da blir du helt ødelagt selv. Man må heller prøve det man kan å hjelpe ihvertfall litt. 


Brasil er et fantastisk land med så mange muligheter, og det er absolutt på vei opp og frem. Det er mange delte meninger om ting og tang, og det er mye som kan forbedres her. Men Brasil som et land, kulturen, menneskene, landskapet og alt det gode er bare så godt. Gleden til disse menneskene her nede er så utrolig unik, og jeg kommer til å savne Brasil så vannvittig mye. Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle bli så utrolig knyttet til vertsfamilien min, herlighet. Tanken på at jeg faktisk skal dra fra dem gjør så det vrenger seg helt i magen min. Det har vært oppturer og nedturer, men de er som min andre familie. Min brasilianske familie, og jeg ville ikke byttet dem ut for noe i hele verden! Etter jeg lærte meg språket har spesielt forholdet til meg og vmoren min blitt sterkere og sterkere for hver dag, og den dama er så utrolig! Alt jeg har lært av å bo med dem dette året og at de åpner hjemmet sitt for en vilt fremmed nordmann er helt utrolig. Jeg har så mange gode minner, og kommer til å savne alt dette så utroligutrooolig masse. Hvem hadde trodd at jeg skulle sitte her å skrive det for et halvt år siden?! Ikke jeg ihvertfall, hehe. Og så er det jo helt sykt å tenke på at jeg snart får se igjen alle dere der hjemme, og tanken på det gir meg sommerfugler og noe som virker som ørner i magen, og jeg gleder meg så ubeskrivelig masse! Dette er virkelig så bittersøtt som det kan få blitt, men jeg er meget sikker i ordtaket; borte bra, men hjemme best. Ah, dette har vært litt av en reise! Heldigvis er den ikke helt over enda, og jeg skal prøve å nyte den siste tiden som best jeg kan! 

Vi snakkes plutselig! 

mange klemmer fra meg 

 

i det siste

Hei! 
Det er så mange uferdige blogginnlegg jeg har i arkivet nå, fordi hver gang jeg får lyst til å blogge så mister jeg lysten etter andre linje, men nå prøver jeg igjen! Jeg har det veldig bra nå, og koser meg. Det er dager hvor jeg gjør masse, og også dager hvor det ikke skjer stort. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive fordi dette er jo livet mitt nå og jeg er virkelig ingen hverdagsblogger, hehe. Men jeg skal prøve så godt jeg kan! Nå sitter jeg i stuen og spiser frukt og is, mens jeg hører på musikk og koser meg i eget selskap. Jeg skal sove alene hjemme inatt, første gangen siden jeg flyttet inn her. Vsøsteren min og vmor er på sykehuset, så da må Hannah være litt voksen og klare seg selv, tihi! Neida, det er veldig deilig og kjenner jeg trengte denne alenedagen litt. Igår hadde jeg besøk av fire fine norske venninner, hvor vi lagde taco etterfulgt av eplepai og is. Det var utrolig koselig, og tanken på at disse fine menneskene bor spredt rundt i Norge og ikke i samme by som meg gjør så magen knyter seg litt og jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan det skal gå når vi drar hjem, haha. Men jeg har klart så mangt som jeg aldri hadde drømt om dette året her, så vi skal vel få disse distanseforholdene til å funke, tihi. Det er rart hvor fort mennesker blir en "selvfølge", og spesielt etter Kristin begynte i samme klasse som meg kjenner jeg at dagen er ikke den samme uten henne ved min side(bak meg) på skolen. 

Det går veldig fint på skolen, og nå gleder jeg meg til å gå på skolen. Det er så rart hvor fort ting forandrer seg, og det er veldig sant det med at man må ta tiden til hjelp. Nå snakker jeg portugisisk og det gjør ting så utrolig mye lettere. Nå føler jeg at jeg kan vise litt mer av hvem jeg er, og kan ha samtaler om noe annet enn hvor varmt det er eller hvor jeg kommer fra. Det blir selvfølgelig enda missforståelser, men det er en del av sjarmen. Jeg har det så bra med vertsfamilien min og jeg føler meg som hjemme. Utveksling er noe unikt og det at jeg dro til Brasil til en helt fremmed familie er helt sykt å tenke på, haha. Liksom "Hei, her skal jeg bo et år". Jeg er så utrolig glad for at jeg dro på utveksling og jeg tror jeg kommer til å merke hvor mye jeg har lært og utviklet meg når jeg kommer hjem. São Luís er en usikker by å bo i når det kommer til kriminalitet og sånne ting, men jeg har på en måte blitt vandt til det nå. Jeg var absolutt ikke klar over hva jeg kom til, da jeg kom ned hit og kultursjokket har vært enormt. Det skal også sies at på året som har gått har SL vært i en så stor forandring, og de som bor her forteller det at den kriminaliteten vi opplever nå er ut av en annen verden, og at det ikke var sånn her for bare et års tid tilbake. Jeg føler meg trygg, men det er viktig å ta forhåndsregler og jeg må alltid vite hvordan jeg kommer hjem og hva jeg skal ha med meg. For et par uker siden streiket politiet, som gjorde at bussene her også streiket etter klokken fem noe som gjorde transport litt vanskelig, men jeg tar mye taxi og er forsiktig. Brasil er noe heelt annet enn Norge, for å si det sånn. 

Nå er det under en mnd til pappa kommer ned, og jeg gleder meg så ufattelig mye. Jeg er veldig glad for at pappa kommer ned og får sett litt av hvordan jeg har levd dette året, og at jeg da har én hjemme som vet litt av hva jeg har vært igjennom. Jeg gleder meg til å vise frem byen, som jeg nå føler har blitt litt "min". São Luís er en utrolig fin by med mange vakre bygninger og plasser, og det blir gøy å få lov til å vise frem litt av mitt brasilianske liv. Vi har også tenkt oss til Barreirinhas og det gleder jeg meg utrolig masse til! Det blir en liten ferie, og det skal bli diiigg. Jeg har vært der før, men drar dit gjerne igjen! Jeg har også fått igjen karakterene fra 1 bimestre, og jeg håper på å stå dette året. Vi har 19 fag, og matten jeg har her nede for eksempel tilsvarer r2 matte hjemme, så jeg er ganske stolt over at jeg enda ikke har besvimt av alle disse formlene og tallene. I tillegg er det på portugisisk, så det er ikke bare lett, haha! Men man kommer langt med et smil og positivitet, det har jeg lært meg nå! 

Forrige helg sov jeg hos belgeren(??) min Karlien, noe som var koselig som alltid! Vi var en liten tur på stranden, før vi dro på shopping hvor vi spiste og dro på kino med familien hennes. Jeg hadde forsåvidt sett filmen før sammen med Lise Marcela, men kino er alltid morsomt. Jeg sovnet i filmen, og tydeligvis må jeg ha sovet litt forrige gang jeg så filmen og fordi den sluttet ikke helt sånn som jeg husket den fra forrige gang, haha! Distré, what? Dagen etterpå dro vi på en restaurant og spiste churrasco. Restauranten vi var på var så utrolig fin, hvor de parkerer bilen for deg og de har tilogmed eget liveband inne på restauranten. Enda en ting jeg skal ta med pappa på, hehe! Jeg legger ut litt forskjellige bilder fra tiden som har gått, så håper jeg at det ikke er så lenge til jeg har ork til å skrive til dere igjen! 

Solnedgangstitting og browniedeigspising med Kristin! 



Før bursdag til en venninne i klassen! 


Kino med Lise Marcela! 


Bursdag med Kristin! 


Bursdag med den fine vertsmoren min!


En rød Hannah etter stranden! 

Nå håper jeg dere ble en smule klokere på hva jeg har bedrevet tiden min med, så snakkes vi om ikke alt for lenge! Bare to og en halv mnd, så lander jeg på norsk jord. Selvfølgelig har jeg litt blandede følelser når det kommer til hjemreise, men jeg vet iallefall at det skal bli så utrolig godt å se og klemme dere hjemme igjen. Nå klapper jeg sammen og legger meg, så snakkes vi om ikke så lenge! 

Mange store klemmer fra meg! 

 

film - carolina!

Heeei! 

Jeg har det suupert, og tenker og komme med et litt lengre og mer utfyllende innlegg når jeg har tid og ork til det, hehe! 

I mellomtiden har jeg laget en film fra Carolina turen vi var på i Oktober, bedre sent enn aldri! Det er desidert den beste reisen i hele mitt liv, det var rett og slett en fantastisk tur. Er veldig lei meg for at jeg ikke skal til Amazonas, men denne Carolina turen kan jeg leve lenge på! 

 

Stor klem! 

boa fim de semana!

Oi gente! Tudo bom com vocês? 

Det håper jeg ihvertfall, for her i Brasil har jeg det superfint og akkurat nå sitter jeg på gulvet hos Kristin etter deilig brasiliansk lunsj. Dro rett til Kristin etter en liten handletur etter skolen, fordi etterpå skal vi nemlig lage skoleboller! Sola skinner og livet er fiiint! Ville bare stikke innom og si hei og god helg. Nå skal jeg og Kristin lese på de åtte prøvene vi har imorgen, så for oss blir det ikke helg før imorgen. Har jo helt glemt å fortelle dere at jeg har fått en ny klassekamerat, og det er godeste Kristin! Bloggen hennes kan dere forresten besøke på www.kristinpaaeventyr.blogg.no ! 

Vi snakkes! Stoor klem 

a vida é boa, gente!

Hei alle sammen! 

Det er vel obligatorisk å beklage for den dårlige bloggingen, men jeg har ikke så dårlig samvittighet heller egentlig, hehe. Jeg har nemlig nytt Brasil og livet mitt her i det siste, og har kommet til den konklusjonen at Brasil er et fantastisk land å bo i. Det er mye som må gjøres og som kan forbedres, men det er så mye godt i dette landet at jeg tror jeg er litt forelsket. Det tok lang tid for meg å komme hit jeg er nå, og jeg hadde ikke trodd for tre-fire måneder siden at jeg skulle si at jeg digger å bo i Brasil. Men jaggu, så koser jeg meg så mye og jeg er så glad for at jeg var tøff nok til å dra hit. Portugisisken går bare bedre og bedre, og det er så innmari kult at jeg snakker tre språk, og kjenner jeg bare har lyst til å lære flere, haha. Språk er så viktig og spennende, og at jeg ikke dro til et engelsk talende land er jeg veldig glad for nå. Prosessen med å lære et helt nytt språk er så mye på en gang, og igår snakket jeg og vertsmor om de månedene hvor vi mimet, snakket litt engelsk og litt portugisisk for å forstå hverandre, og vi forsto hverandre ikke helt heller, så det har vært mye missforståelser. Men dette er så gøy å se tilbake på, og det har vært mye latter og også tårer innimellom. Frustrasjonen av å ikke bli forstått når det er det eneste du vil er ubeskrivelig irriterende, frustrerende og demotiverende, men det er så gøy å se at all denne frustrasjonen var jo godt for noe - det fikk meg bare til å ville lære mer og fortere. Jeg har alltid hatt en sterk viljestyrke, og det har jeg virkelig fått bruk for her nede, det er sikkert og visst! 

 

livsnyteren selv 

Her i São Luís går dagene forbi i ultra fart og det at vi er i mars allerede er ganske så vilt å tenke på. Om få dager har jeg søren meg vært her i åtte mnd, wow. Når jeg tenker tilbake på disse åtte månedene må jeg smile, le, gråte og sukke på en gang - tenk så mye jeg har opplevd på åtte mnd. Så mye kultur, forskjeller, kultur og ting som før var helt merkelig som jeg nå ikke hever et øyenbryn til. Jeg ventet på bussen her om dagen, når det plutselig kommer to esler ut fra bak et gjerde, som gikk forbi meg og ut i hovedveien for å krysse gata og spise gress. Jeg satt der en stund og tenkte ikke særlig over det, før jeg braste ut i latter av tanken på at jeg ikke hever et øyenbryn til synet av to eseler som vandrer alene midt i storbyen. Jeg kan også ta meg selv i å nynne høyt på bussen og ikke tenke særlig over det, fordi her nede er det så normalt. Haha,hvordan skal dette gå når jeg kommer hjem til Norge! 

senteret med kristin (hahah søt redigering)

Har også tilbringet masse tid med denne snuppa her, som alltid er like morsomt og koselig. Har blitt mye shoppingturer og spising ute i det siste, og det har lommeboka(som jeg ikke har) fått merke. Men jeg har altså hatt det så utrolig bra i det siste. Jeg har jo fått eget rom nå, så har litt mer frihet til å dra ut og komme hjem når jeg vil, kan høre på musikk og chille'n litt mer på rommet, og det er også veldig deilig. Jeg er så utrolig glad i min brasilianske familie, og at jeg har kommet hit jeg kom. Selvfølgelig er det ting og tang ved og plutselig flytte inn til en helt fremmed familie som ikke alltid er like lett, men de har faktisk åpnet hjemmet sitt for meg for et helt år, og det er jeg utrolig takknemlig for! Vertsmoren min er også verdens galeste brasilianer, og jeg elsker det! Vi har det så utrolig gøy sammen, og hva jeg skal gjøre uten henne i hverdagen min når jeg kommer hjem vet jeg ikke helt, hehe. 

For et par helger siden var jeg på pre-karneval arrengament med mange andre utvekslingstudenter. Jeg dro med Kristin og Julie, og det var superhyggelig! Det var sykt mye folk og bra stemning, jeg er veldig glad for at jeg dro på det. Karneval er en stor greie her i Brasil altså, man har liksom før-karneval fester i flere uker før selve karnevalet og flesteparten av ungdommer og voksne fester fem dager i strekk, mange uten å hvile øyelokket et eneste sekund. Kan ikke si jeg misunner dem som nå har holdt på i fem dager. Har hatt fri fra skolen fra fredag og frem til idag, så imorgen starter skolen igjen..




På fredag som var var jeg på karneval med en venninne fra skolen. Inngangsbilletten til karnevalet er denne toppen dere ser her, så alle hadde denne toppen. Man kan gjøre hva man vil med den og lage den sånn som man vil ha den, men jeg klipte bare av armene og brukte den som topp istedenfor t-skjorte. Det var så utrolig Brasil å være der, jeg følte at den kvelden var sånn jeg hadde forestilt meg hvordan det kom til å være her i Brasil. Det var så mye glede og kultur, og jeg følte jeg fikk et ordentlig godt inntrykk av Brasil og brasilianerne. Det var supert å få sett dette, og jeg stod for det meste og måpet. Det var alt fra 15-16 åringer til 70-80 åringer som danset samba og struttet med stjerten, sang og bare hadde det helt sykt bra. Det ble litt mye for en stakkars nordmann etterhvert, fordi i motsetning til brasilianerne blir jeg sliten av fire timer med dans og veldigveldig høy musikk, mens de løp rundt som duracell kaniner og gleden skulle ingen ende ta. Husker jeg tenkte at jeg ville at alle dere skulle vært der og sett den gleden dette folket har. Karneval er virkelig kult altså!




Søndag var den beste dagen på lenge! Var på stranden hele dagen sammen med Helena, før jeg dro hjem og stelte meg og dro ut med Lise Marcela og Kristin.Vi spiste sushi og koste oss, før vi dro på Bobs og bestilte hver vår milkshake. Bobs er en brasiliansk burgerkjede som lager den beste milkshaken i hele verden, no joke. Det var utrolig koselig! Etter Bobs dro vi hjem til Lise Marcela som bor fem-ti minutter fra huset mitt, så jeg ble med dem hjem for snakk og kos før jeg tok taxi hjem i tre tiden. Tirsdag var det igjen tid for strand, mens igår var jeg hjemme hos Kristin. Vi lagde sitronpai som ble utroooolig god, nam! Må innrømme at det var Kristin som stod for mesteparten av arbeidet, men den ble jysla god om e kan få sei d sjøl! Den blir jeg nok å lage flere ganger! Idag har jeg ikke gjort stort, bortsett fra å sove lenge og nyte siste dag av ferien. Nå har jeg ikke mange feriedagene igjen helt frem mot "sommeren". Hvertfall sommeren for dere! Her er det jo sommer hele året heheh. Vi har vært veldig heldige med været disse feriedagene, og det har bare vært noen regnbyger innimellom. Skal absolutt ikke klage på 30 grader hver dag altså! Det er D-I-G-G! 




Litt deilige stemningsbilder fra noen koselige stunder i det siste. Sushien i det landet her er forresten helt fantastisk, og jeg har blitt heelt hekta på sushi. Har alltid likt sushi, men bare et par-tre biter før det sier stopp. Nå er sushi favoritten, og det er så utroooolig godt. Trist å tenke på at det er dyrt for sushi hjemme haha! (:() 

Håper alt går bra hjemme! Er litt ting og tang som ikke er så kult for tiden, men jeg kan ikke tenke for mye på det fordi da går det utover livet mitt her nede. Det er vanskelig å leve to plasser fult ut, det går faktisk ikke. Tenker masse på dere hjemme og savner dere utrolig masse hver eneste dag. Jeg har det ihvertfall helt utrolig bra, og er utrolig takknemlig for at jeg er her. Bare fire måneder, så ser dere meg igjen! Gleder meg som den jentungen jeg er!

Stooor klem fra meg! :)

 

fim de semana

Oi galera! 

Nå ligger vel flesteparten (bortsett fra deg, Lena<333) hjemme i Norge og sover for å lade opp til imorgen, og jeg er på tur til drømmeland veldig snart jeg og! Men tenkte og skrive et lite innlegg om helgen min først, fordi jeg hadde en så utrolig fin helg! Helgen startet vel forsåvidt på torsdag for meg i og med at jeg ikke var på skolen på fredag. Så på fredag var jeg hjemme og leste på prøver, før jeg dro på trening med Lise Marcela! Det var kjempe koselig, og vi fikk gått en time på mølla og trent litt styrke etterpå. Eneste nyttårsforsettet jeg har i år er og komme ned i begge spagatene, og jeg er neeesten nede på den ene av dem nå, haha! Etter trening var det egentlig meningen at jeg skulle til Lise Marcela for frukt og is, men da jeg kom hjem og fikk sett over alt vi hadde i prøve på lørdag, så måtte jeg desverre bli hjemme og lese. Kjipt, men jeg må virkelig prioritere skolen! Jeg la meg ganske tidlig for å stå opp tidlig, men det ble ikke helt som jeg planla. Jeg hadde nemlig klart å skru telefonen på lydløs, så da jeg våknet på lørdag syntes jeg det var så lyst til at det skulle være natta. Så sjekket jeg klokken og da var den 07.10, og jeg skulle egentlig ta bussen til skolen og jeg måtte blunke et par ganger og ønske meg at jeg så feil og at den egentlig var 05.50 som var da jeg egentlig skulle stå opp. Jeg blunka og blunka, men jaggu var den fremdeles 07.10 så da måtte jeg vekke vmor og snill som hun er kjørte hun meg til skolen! Prøvene begynner 07.30, men jeg rakk det akkurat. Prøvene gikk vel egentlig dritdårlig om jeg kan få si det selv, haha - men bedre lykke neste gang er det vel noe som heter? Da jeg kom hjem etter prøvene fikk jeg faktisk servert frokost, og det er søren ikke gæ'li bare det. Hushjelpen vår er faktisk så utrolig flink til å lage mat, så det var deilig! 

denne hvite pannekakelignendetingen dere ser her er noe hvitt pulveraktig greier som man steker på høy varme i tørr stekepanne, så blir det en slags pannekake som ikke smaker noenting, men som jeg har helt dilla på! og selvfølgelig den svarte, søte brasilanske kaffen! 

Etter frokost slappet jeg av i hengekøya, før jeg dro og møtte Kristin på Matheus. Planen var å spise sushi i nærheten, men den sushi baren vi hadde pekt oss ut var ikke åpen, så da tok vi turen til senteret og spiste og koste oss der. Det var veldig koselig! Jeg har vært superflink denne måneden og levd på budsjett og det har faktisk gått overraskende bra, og det måtte selvfølgelig belønnes med en liten(stor) is etter sushi! Så dro jeg hjem, før jeg dro hjem til Kristin senere og var der til sent på kvelden. Vi lagde pannekaker med nutella og is, og spiste og koste oss. Som dere kanskje har skjønt så består et godt liv i Brasil av massemasse mat, haha! 

fine kristin! 

På søndag slappet jeg av hjemme, ryddet og styrte litt og senere møtte jeg Gøril og Frida på senteret en tur. Alt i alt en helt suuper helg! Nå har jeg forresten vært i Brasil i syv hele måneder, dét er sykt det! Tiden flyr virkelig, nå er det bare snaue tre måneder til pappa kommer ned også! Jeg teller dager og gleder meg så vannvittig mye! Men nå må jeg nesten klappe sammen her og gå til sengs! 

Vi snakkes! 

nå er det igang!

Hei og god kveld!

Endelig helg, og denne fredagen, som mange andre, tilbringes i den deilige hengekøya vår. Har akkurat sett ferdig et par episoder Gossip Girl, og nå hører jeg på litt musikk mens jeg skriver litt til dere. Jeg ser nå hvor fantastisk blogg egentlig er, og hvor morsomt det blir å se tilbake på bloggen når jeg har kommet hjem. Jeg har jo ikke vært sånn super aktiv på bloggen, men det er gøy å se på det jeg har fått skrevet. I går fikk jeg skolebøkene mine for første "bimestre", noe som er halve første halvåret(tror jeg), og jeg må bare si det at fy søren det var skolepensumet sitt det. Kjenner at motivasjonen ikke er på topp når jeg ser på den bunken med bøker, og jeg er sikker på at vesken min hjem fra skolen veide 15 kilo! Syntes det er gøy og på en måte, fordi nå starter jeg med skole i Brasil på ordentlig, og det skal bli gøy å oppleve det og. Jeg har på følelsen at jeg kommer til å like skolen i Norge liiiitt bedre når jeg har fått svettet meg gjennom pensumet de har her nede, og det er jo veldig bra fordi da er kanskje motivasjonen enda større når jeg starter i tredjeklasse. Vi hadde møte på skolen her om dagen med diverse informasjon osv, og da snakket de om blandt annet hvordan man skal planlegge når og hvor lenge man skal studere, og da sa hun at hun syntes 15.00-20.00 var en god tid å studere på. Jeg trodde hun tulla der hun stod, og jeg tror ikke jeg kan huske sist jeg satt med skolearbeid lenger enn maks en time-halvannen. Så vi er virkelig heldige som kan få gjort mye på skolen hjemme i Norge, og jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å studere fem timer hver dag etter en full skoledag, haha. Men, studering blir det og jeg må bare henge i, fordi er det noe jeg virkelig vil, så er det å bestå dette året. Nå har vi blant annet om planteriket i Biologi 2, og ikke det at jeg kan så mange ord innenfor biologi på norsk, og nå på portugisisk(!!) - så det skal bli spennende og se karakteren på den prøven der, hehe! Vi begynner heldvigvis ikke med prøver før 8.februar, så helgen som kommer er siste lørdagen jeg kan sove lenge, så det skal jeg nyte. 


her er skolebøkene vi bruker, den tykkeste er full av deilig matematikk, bioligi, fysikk, kjemi osv <3 <3..... hehe 

I det siste har jeg ikke gjort så mye annet enn trening og skole, så har egentlig ikke så mye annet og fortelle om. Får ikke sove så godt om nettene for tiden, fordi jeg våkner nesten hver natt av at jeg drømmer en eller annen syk drøm. Har skjedd litt for ofte, og inatt drømte jeg noe så skummelt at jeg måtte spille litt candy crush for å få tankene over på noe annet klokken fire om natten, haha! Vet ikke om det er at jeg har så mange tanker i hodet og at de løper helt løpsk om natten, eller at jeg bare er inne i en drømme-periode, men herregud, det skulle ikke gått an å drømme så mye rart. Er nesten litt redd for å gå og legge meg, for jeg vet aldri hva jeg kan forvente meg av syke "filmer" om natten, haha. Ellers har jeg laget en del mat faktisk, norsk og god mat! Vertsfamilien likte Toro's lasagne veldig godt, og heldigvis har jeg enda en pakke igjen av det, så håper på å få laget det neste uke og! 

Fikk også besøk av en artig liten (les:stor) krabat forrige uke, og fyfader det var grusomt. De sa heldigvis ingenting før etter de hadde drept den, og det er jeg veldig glad for, fordi jeg skrek nok som det var når den var død, haha! Bakte også sjokolademuffins og de ble faktisk utrolig gode altså! Hushjelpen vår og barna hennes likte det veldig godt og fikk helt sjokk når jeg sa at det var jeg som hadde laget dem. Jeg fortalte ikke at det bare var å helle litt vann og olje, og røre rundt da men, det får være det samme hehe! Benedicte har også lært seg å skrive på facebook på mamma sin telefon, og det hadde hun det veldig gøy med som dere ser. Herlighet, de er så herlige når de er i den alderen, hahah! Gleder meg sååå til å se hvor stor snuppa mi har blitt, når jeg kommer hjem. Da er ho allerede åtte år, herregud hvor blir det av tiden?! 

Nå skal jeg se litt Gossip Girl før jeg hopper til sengs, skal kanskje på stranden imorgen og da må man være opplagt vettu! 

Vi snakkes, klem fra meg! 

 


mitt 2013

Nå har jeg vært i Brasil i litt over seks måneder, og det er helt sykt å tenke på at jeg har vært alene helt på egenhånd i seks måneder. Seks måneder med fremmede mennesker som ikke lenger er fremmede, med et fremmed språk som jeg bare lærer mer av for hver dag som går, fremmede gater som nå er skoleveien min og et fremmed liv som nå er livet mitt. Mitt brasilianske liv! Det går litt opp for meg at jeg bare har seks måneder igjen og det stikker litt i hjerte av å tenke på det, men så dunker det bare fortere når jeg tenker på alle jeg skal se igjen og alle tapte klemmer og minner jeg skal ta igjen. Jeg er så stolt av meg selv for at jeg sitter her jeg gjør idag, og tanken på at jeg var så langt nede for bare et par-tre måneder tilbake er veldig rart å tenke på. Det er sant med at tiden leger alle sår, eller hvertfall så gror det bittelitt for hver dag som går og det er jeg evig takknemlig for. Noen dager åpner selvfølgelig såret seg litt og da er det litt kjipt, men det er så utrolig lov å ha kjipe dager. Fordi da kommer man bare sterkere tilbake, og man får liksom tenkt litt ekstra på de tingene som er så utrolig bra. Dette kommer nok til å bli et veldig langt innlegg, og jeg har jobbet med det i flere dager, så håper dere liker det! :) 

Januar 2013 
Året startet med en kjempefin nyttårsaften med gode venner! Slo skuldra mi på nyttårsaften så året startet med vondt og andre nyttårsdag dro jeg og mamma til legen for å ta bilder av skuldra. Heldigvis var ingenting brekt, så det var jo bra. Hadde også kosekveld på Bjørkelangen med Anna og begynte treninga med Katielicious. 

 

Februar 2013 
Februar 2013 var det mye gøy som skjedde, blant annet et par Oslo turer og bursdagen til Charlotte og Marie. Var mye med vennenr og var også en tur i Skien fritidspark for å feire at Line hadde fått lappen, wii! Hadde besøk av Lena og Sunnivahas fra Æåndal og hadde som vanlig matte med Fridusen. Tok også et søtt bilde av meg og Katarina, noe som hører til det skjeldne, hahah! 

 

Mars 2013
Mars var en superfin måned. Enda en Oslo tur og mye kos. Mina fylte 18 og det måtte selvgfølgelig feires! Hadde første utegrillingsen med pappa, Kristoffer og Sunni og det var mye kosing med bebien min. Dere aner ikke hvor stort savnet er etter den lille hårballen, se så fiiin ho er da! Kos på Skåtøy og påskeaften var også noe av det som skjedde i Mars. 


April 2013
Åh, fine April. Dette var måneden jeg fikk se min kjærekjære Justin som jeg og Marie hadde drømt om i gud vet hvor lang tid. Jeg og Sunniva sov på hotell og det var bare så utrolig fantastisk åå, savner det altfor mye. Hadde også jentevors hos Camilla som var gøy, noe det alltid er når gjengen er samlet. Savner dere så masse jenter, dere aner ikke! 


Mai 2013
Mai du skjønne milde. Sommeren startet såvidt og det var en veldig fin månede som alle andre måneder, som jeg ser nå haha! Enda en kosehelg på Bjørkis, og det var også i Mai jeg fikk vite hvem jeg skulle bo hos her i Brasil. Feira bursdagen til Tina, og i slutten av måneden var det også tid for å feire Katiebestiee. Hadde fint besøk fra Arendal, og det var også kos med både pus og Mica. Var også flink og trene med søstrene With! Måtte også ta bilde av bursdagjenta i fontenen, hahah :') 


Juni 2013
Juni var en så utrolig fin måned, litt trist óg selvfølgelig fordi det var siste måneden jeg hadde igjen hjemme før jeg dro. Dette utnyttet jeg veldig ser jeg, og det var utrolig mye gøy som skjedde i Juni. Sommeren var kommet for fult og det var mange chille dager på Gunnars. Tok også farvel med tante Beiti, sov hos Lenapena og koste med Bajasen. Benedicte fylte syv år(:')), jeg og Anna jobbet i bryllup og hadde enda en kosehelg på Bjørkelangen. Hadde også avskjedsfest hvor vi var rundt 30 stykker og det var bare så utrolig koselig. Kan enda ikke tro at det kom så mange fine for å si hade til meg, blir helt rørt av å tenke på det. Jeg har virkelig den beste familien og de beste vennene jeg noengang kunne tenkt meg. 


Juli 2013
Måneden jeg flyttet ut av Norge til Brasil for et helt år, tok farvel med alle sammen og flyttet inn i et nytt hjem med en fremmed familie i et fremmed land med et fremmed språk. Før jeg dro utnyttet jeg tiden med familie og venner så best som mulig og er veldig glad for det nå. Jeg har så mye fint å se tilbake på og det er jeg veldig takknemlig for. Rart å tenke på at det er allerede over et halv år siden jeg sa hadet på Gardermoen! 


August 2013 
Var i Bahherinhas med Via Mundo og en gjeng utvekslingsstudenter, noe som var utrolig gøy! Feiret også 17-årsdagen min, som var en utrolig fin dag. Trodde at dette kom til og bli en dag med litt hjemlengsel, men vertsfamilien min og vennene mine her nede gjorde dagen super. 


September 2013 
I September surfet jeg litt, var en del med familien og klarte også og vrikke benet. På grunn av benet var jeg hjemme fra skolen i en uke, fordi jeg klarte ikke tråkke på benet og vfamilien mente det var best om jeg satt og hvilte benet for at det skulle bli bedre. Det var en ganske kjedelig uke med mye serie titting, for å si det sånn. Jeg hadde også en liten visitor i dusjen, og på den tiden syntes jeg det var så spesielt med disse dyrene, men nå er jeg så vandt med disse firfislene dsom klatrer på veggene her alltid, haha. Vi hadde også en stor lunsj med noen venner av vertsfamilien og det var veldig koselig. Jeg lagde også norske pannekaker med hjelp av Anna og Irene på skype. Jeg var også den personlige sminkedukken til en jente i klassen, haha. 


Oktober 2013
Oktober var en veldig fin måned! Da var jeg i Carlolina med en gjeng utvekslingsstudenter og det er med hånden på hjertet den beste opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv, tror jeg. Samholdet i gruppen, all naturen og alle tingene vi gjorde var så sykt bra alt sammen at jeg har ikke ord. Vi hadde det så utrolig gøy på rommet vårt og tror ikke jeg har ledd så godt noengang, haha! Fikk også sett endel fete dyr som jeg aldri har sett før, og det var spesielt kult å se dem ute i naturen i sitt rette element. Jeg lærte masse på turen av dyre-og naturelskeren Helene og det var bare en utrolig fin tur! I Oktober hadde jeg også sykt fine negler, noe som jeg savner så sykt haha:( Skal begynne å spare negler igjen nå, lover. 


November 2013
I November skjedde det ikke sånn altfor mye, vi feiret attenårsdagen til Karlien og jeg fikk adventskalender av fineste Sunniva! Det var virkelig en så sykt opptur at jeg fikk denne pakken, fordi november var virkelig en tøff måned for meg. Jeg har aldri vært så langt nede før, og det er veldig rart å tenke på hvor vanskelig det var da, og at jeg nå sitter her og smiler. Jeg skrev dette innlegget, hvor jeg var veeldig ærlig og fikk utrolig mye respons av familie og venner. Jeg hadde nesten 400 treff på bloggen min, og jeg var veldig redd og usikker på hva folk ville si, men fikk bare positiv respons og jeg er veldig glad for at jeg turte å publisere dette innlegget. 

 


Desember 2013
Desember var en fin måned, jeg hadde ferie og trente en del. Var på formaturaen til Karlien, hvor jeg hadde leid kjole og det var veldig gøy. Jeg var også en del med Gøril, feiret jul og var på tur med vertsfamilien. Har også funnet ut at det er helt greit med 30 grader i Desember, sånn innimellom(hehehe). 

 

Det var kjempegøy å lage et sånt innlegg, og nå ser jeg hvor utrolig heldig jeg er og hvor mye jeg faktisk har gjort i året som gikk. Det har virkelig vært et av de beste årene i livet mitt, og jeg ser nå at selvom det skjer vonde og vanskelige ting, så er det alltid det gode og morsomme som du husker. Var veldig gøy for meg å se tilbake på dette året, og er glad for at jeg har tatt så mange bilder som jeg har. Det er så lett å glemme ting man har gjort, og nå ser jeg hvor innholdsrikt dette året har vært for meg. Håper det var litt gøy for dere og se også! 

 

skrives plutselig! 

- hannah 

 

 

 

 

"growing up means learning what life is"

 

 

?The purpose of life is to live it, to taste experience to the utmost, to reach out eagerly and without fear for newer and richer experience.? 
― Eleanor Roosevel

 


16.01.2014

Wææ blogg ja! Får litt presentasjonsangst hver gang jeg setter meg ned for å blogge fordi det går så utrolig lang tid mellom hver gang, og da burde jeg ha masse juicy og komme med, men det har jeg jo ikke.. Men fikk et lite blogge-kick etter og ha åpnet en pakke jeg fikk av mamma igår og tenkte litt ekstra på dere hjemme. Fikk også en kjempefin pakke fra pappa for noen dager siden, og jeg er bare så utrolig heldig som har så gode og fantastiske foreldre som det jeg har. Elsker dere høyere enn himmelen! 

På tirsdag begynte jeg skolen igjen også etter litt over en mnd ferie. Det var jo litt deilig å komme igang igjen, men det gjør vondt i sjelen og våkne klokken seks hver dag. I går og i forgårs måtte jeg opp kvart på seks pga jeg tok bussen, og det var hvertfall pain, my god. Bussene her er så utrolig fulle på morgenen at da jeg tok bussen fra terminalen måtte de dytte inn de siste folkene for å få lukket dørene. Heldigvis kjørte vmor meg idag og skal gjøre det fremover. Akkurat nå er jeg dødssliten, det tar på å stå opp så tidlig og legge seg sent, haha. Når jeg kom hjem fra skolen idag vasket jeg klær også, og det tok tre timer fra jeg startet til jeg var ferdig. Maskinen vår er nemlig ødelagt og han reperasjonsmannen er på ferie, så da måtte jeg bare trå til da. Vfamilien min syntes det var så morsomt at jeg ikke visste hvordan man vasket klær for hånd og lurte på om at grunnen til at vi ikke vasket klærne for hånd var fordi det er så kaldt i Norge, haha. Nå vet jeg hvertfall hvordan man vasker klær for hånd! Skal snart se litt serier og mumle litt norsk godis, men tenkte og skrive et lite innlegg først og ettet jeg har gjort litt lekser.

Siden sist har jeg feiret både jul og nyttår og det var veldig annerledes. Veldig gøy og oppleve noe annerledes, men skal ikke lyve og si at jeg ikke kjente litt på hjemlengselen. Særlig da klokken slo tolv 01.01.2014. Julaften var veldig koselig og jeg fikk noen fine gaver av vfamilien, vi spiste og spilte kort. Det var en veldig koselig kveld! 

min fine brasilianske familie! 

29.januar dro jeg, vmor, ektemannen til vsøster og vsøsteren min som ikke bor hjemme, hjem til der de bor. Det var 15 timer i bil, men heldigvis så var jeg i halvsøvne hele veien og fikk nytte av all musikken jeg har på telefonen. Der gjorde vi ikke så veldig mye; slappet av mye, var i dyreparken og kikket litt rundt i den lille byen. I den byen kunne jeg faktisk se klar stjernehimmel, så det var en kveld vi bare satt ute og så på himmelen og snakket fordi det var så fint På nyttårsaften gjorde vi ingen verdens ting før klokken ble ca ti, da dro vi i kirken hvor de hadde litt sang og dans. Kvart på tolv begynte alle mann og be, så da satt jeg der da og så ut som en forrvirret valp. Jeg satt vel egentlig og ventet på at alle skulle bli ferdig så vi kunne ut å se på rakettene klokken tolv, men klokken passerte tolv og de satt enda. Da klokka ble ca fem over tolv reiste alle seg og sa godt nyttår. Så fikk vi hver vår frukt som et symbol om at Gud skal gi oss frukter i 2014(elns). Så dro vi hjem og slappet litt av før vi dro til noen venner av Berg og Aline, mannen og vsøsteren min. Resten av dagene slappet vi av, også var vi i en bursdag på lørdag. Jeg og vmor tok toget hjem, og det var 16 timer med mye bråk og skralling, haha. Dere som klager på NSB hjemme burde skamme seg, hehe!:) 

slik tilbrakte jeg mesteparten av ferien // litt natur // fest i kirken // brukte seff støttestrømper på den 15 lange turen fordi det har pappa sagt at er viktig 


De siste dagene har jeg slappet av, vært en del med Gøril og tatt livet med ro her hjemme. Jeg må bare få sagt hvor mye jeg setter pris på alle dere der hjemme som er innom og sjekker bloggen min så ofte som dere er, og beklage for at jeg ikke oppdaterer hyppigere. Jeg har lenge tenkt på å ha en videoblogg, men det er for det første ufattelig kleint også vet jeg ikke om det er ønsker om det. Jeg får så dårlig samvittighet når jeg ikke blogger, og unnskyld for at jeg er så dårlig på å ta kontakt med dere der hjemme. Vmor liker ikke at jeg skyper så mye og er så mye på nett og snakker med dere hjemme, så jeg får ikke helt muligheten alltid. Men jeg tenker på dere hver dag som går og gleder meg så utroooolig masse til å komme hjem til dere igjen. Det er bare rundt 120 dager til verdens beste paps kommer ned også, la den tiden gå fort! Jeg fikk jo en pakke av pappa forrige fredag, og en fra mamma igår! Pappa hadde sendt alt mulig av deilig norsk mat og jeg har kost meg veldig med det for å si det sånn! Han sendte også en harddisk, så nå har jeg massemasse plass. Fikk pakke fra mamma igår med litt godis, norsk ob og litt gaver fra gjengen hjemme og det var kjempekoselig. Blir så rørt av alt dere gjør for meg. 

namnamnam // rømmegrøt med gøril // namnamnam // skype med en morsom pappa her om dagen <3


nattasang med mamma og benni<33 // pakker // pakker og diggg // gråt litt da jeg så dette <3

Så utrooolig takknemlig og glad for alt det fine jeg fikk! Dere er best, ingen protest. Nå skal jeg se på de seriene jeg snakket om istad etter jeg er ferdig med leksene. Jeg skal bestå dette året og det betyr bare en ting; masse skolearbeid. Jeg er faktisk litt motivert nå til og jobbe både hjemme og på skolen, så får vi se hvor lenge det varer - hehe! 

Vi snakkes!

store klemmer fra meg  

litt juleblogging

Hei dere! 

Altfor, altfor lenge siden og det beklager jeg veldig. Det har helt ærlig ikke falt meg inn å blogge, men nå fikk jeg muligheten og da får jeg i alle fall prøve å skrape sammen litt ord og bilder til dere. Jeg har det veldigveldig bra for tiden. Dette er livet mitt nå, og jeg liker mitt brasilianske liv. Ganske sykt å tenke på at om bare litt så har jeg vært her halve oppholdet mitt, hvor ble det av tiden? Den bare flyr avgårde, og det er jo forsåvidt bra siden da er det ikke så lenge til jeg ser alle sammen igjen, men hva med alt jeg har her? Wææ, jeg orker ikke tenke på det nå. Jeg har hatt ferie siden 27.november, så snart har jeg vært en mnd uten å gjøre så særlig mye, og det har vært veldig deilig. Nå har vertsmor ferie også, så de siste dagene har jeg fartet litt rundt med henne, og også vært mye med Gøril. Idag er det jo julaften, noe jeg ikke føler på i det hele tatt. Jeg trodde kanskje at julen kom til og bli ganske så vanskelig med tanke på alle tradisjoner og koselige ting vi gjør hjemme, men jeg har med vilje tatt litt avstand fra julen i år. Det blir jo jul neste år og, og nå er jeg bare glad jeg får oppleve en brasiliansk jul. 

Brasiliansk jul tror jeg er veldig forskjellig fra familie til familie, og det er noe med at man ikke skal spise før klokken tolv eller noe som er en "vanlig" tradisjon her, men den tradisjonen har de ikke her i hus. Vertssøsteren min skal jobbe til rundt ti, så vi skal ikke spise før da og jeg vet helt ærlig ikke når man åpner pakkene, hehe. Jeg gikk litt vill med gavebudsjettet jeg hadde med gaver til vfamilien, så håper de blir glade for de små tingene jeg kjøpte til dem. Mange tror kanskje at Brasil er et veldig billig land, og det er forsåvidt det når det kommer til mat og alkohol, men når det kommer til klær og andre ting er det faktisk utrolig dyrt. Men, det er bare jul en gang i året, så det får gå. Jeg kommer også mest sannsynlig bare til å feire jul i Brasil en gang i løpet av livet, så jeg får ta alt inn til meg og nyte det mens jeg kan. I løpet av noen få timer er jo julaften over, og jeg har fått være med på en brasiliansk jul. Jeg må jo også innrømme at det stikker litt når jeg ser folk laster opp bilder av pinnekjøtt, riskrem og familiene deres rundt bordet, men jeg må bare bite tennene sammen! Jeg vet i allefall at neste år skal jeg invitere til både pepperkakebaking, julegrøt-fest, kakemenn baking, lussekatter og skal hvertfall gå i kirken på juleaften! Gleder meg også veldig til å bake julebakst med bestemor! Så neste år så skal det bli så mye jul i Eikelia og Jensen huset at det skal tyte julekuler ut av ørene på oss, tihi. 

Den 29.desember skal jeg også ut på en liten reise med vfamilien min! Jeg og vmor skal nemlig være med til byen til den andre søsteren min, som ligger i en annen stat. Vi skal kjøre bil til og ta toget hjem igjen, og jeg vil ikke tenke på at jeg skal sitte i nesten 16 timer i bil, men men. Etter den utrolig lange reisen hit til Brasil så føler jeg at jeg kan reise jorden rundt, haha! Vi skal være i rundt en uke, og jeg gleder meg til å få en liten pause fra São Luís! Jeg har blitt veldig glad i denne byen, men det skader ikke med en liten pause. Haha, idag forresten, når jeg og vmor var på vei til supermarkedet etter vi hadde raidet gatene for å finne(og jeg quoter vmor på denne) sexy undertøy til den ene søsteren min, så vi noe som til og med vmor rynket på øyenbrynene til. Det var en mann som hadde festet en treseter bakpå ryggen mens han kjørte motorsykkel. Hahah, en hel sofa hadde han fått plass til bakpå den lille sykkelen, så jeg og vmor konkluderte med at det måtte enten være så alle fikk sitteplasser hjemme til jul, eller at han skulle overraske kona med ny sofa. Hysterisk morsomt var det uansett, hahah.

 kjerringaaa <3

Som dere kanskje skjønner har jeg og vmor bare blitt mer og mer knyttet, og jeg har blitt så utrolig glad i den dama der. Jeg og søstrene mine har også et godt forhold, det er akkurat som om de er søstrene mine liksom, men det er litt rart at jeg bodde med vmoren min i rundt to mnd uten at vi forvekslet et ord og nå er vi så utrolig nærme. Så med andre ord; språket blir bare bedre og bedre, og jeg lærer for hver dag som går. Språk er utrolig vanskelig, men også utrolig gøy og viktig. Jeg er så utrolig glad for at jeg turte å dra til et ikke-engelsk talende land, fordi når jeg vender nesen hjemover så kan jeg ikke bare to språk, men jeg kan tre! Jeg håper bare jeg klarer å holde på portugisisken min. 

Jeg legger ved en del bilder fra det siste, det er jo evigheter siden sist jeg oppdaterte bloggen. En del av dem har jeg sikkert lagt ut på facebook, men hva er vel en blogg uten bilder? 

verdens godeste sunniva sendte meg adventskalender så jeg har hatt noe å våkne opp til hver dag! låvjuu vennen


herlige Helene hadde stelt istand en ordentlig norsk juledag for oss! 




jeg og helene lagde ekte lusseKATTER heheh 


her er litt av bordsettingen for ikveld! (er bordsettingen et ord???) 

 

vi snakkes plutselig 

 

:'-)

hei!
ville bare stikke innom og si tusentusentuusen takk for alle fine ord, meldinger og kommentarer. var litt smånervøs for å logge inn på bloggen igjen, og ble ikke mindre nervøs når jeg så hvor mange mennesker som hadde vært innom. men så sjekket jeg kommentarfeltet og fy søren for noen flotte mennesker jeg har i livet mitt, herregud. hadde aldri trodd responsen skulle bli så stor og ville bare takke alle sammen så utrolig masse! det hjelper så ufattelig mye å vite at alle dere der hjemme støtter og heier på meg, virkelig. jeg tenker på familien og vennene mine hjemme og er så utrolig heldig. jeg har så mange mennesker som bryr seg om meg og som tar seg tid til meg og mitt og det setter jeg veldig pris på. ting kommer til å bli bedre, men en ting de fleste lever etter her nede er jo; TTT - ting tar tid, så får bare stille meg litt etter det mottoet jeg og, så håper jeg at jeg er tilbake i mitt vanlige jeg om ikke så lenge. dagen idag har vært veldig fin, jeg våknet etter en natt uten så mye søvn, men det gjorde ikke noe fordi vi gjorde absolutt ingenting på skolen idag, så da fikk jeg sovet ut der, haha! utrolig hvor komfortable pultene her nede er egentlig(ops). kom hjem og slappet av før jeg fikk skypet en stund med verdens beste pappa! denne uken har jeg vært på kino med to fra klassen og tirsdag sa vi hadet til vår kjære paulina. igår var det språkkurs og denne uken har egentlig gått litt i ett, så var deilig med en dag å sleppe helt av. imorgen blir det å rydde rommet(skapet mitt) og bare ta det med ro i og med at det ikke er helg for meg før lørdag. nå må jeg legge meg og håper dette blir litt mer søvn inatt, haha - er tett i både nese, hals og ører så sliter litt med å puste, men det går over!

et lite søndags-stemningsbilde og bilde av min fine gode belgiske Karlien og meg i bursdagen hennes!

vi snakkes plutselig!
bjss

søndagstanker (advarsel; dypt, veldig dypt)

jeg har aldri følt meg så usikker, redd og alene før i hele mitt liv. jeg vil helst komme på skolen akkurat i det det ringer inn sånn at jeg slipper å lete etter en plass å sitte. når jeg kommer tidlig pleier jeg å finne en plass mellom barna, og prøver og ikke se for mye rundt meg. det er så utrolig mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, alt dette. når jeg er med de andre utvekslingsstudentene eller familien min har jeg det veldig fint og føler meg sikker på meg selv. men så fort det bare er meg og brasil, brasilianske mennesker, brasilianske busser, brasilianske butikker, så blir jeg så usikker at jeg vet ikke alltid hvor jeg skal gjøre av meg. jeg visste før jeg kom ned hit at det kom til å bli utfordrende at ingen snakker språket, men ikke at det skulle bli sånn som dette. jeg hører så mange andre historier om andre på utveksling som har det så vannvittig fantastisk, også føler jeg meg litt misslykka fordi helt ærlig så føler jeg at jeg bare faker dagene for å komme gjennom de, fordi jeg vet at for hver dag som går, er jeg en dag nærmere hjem. nærmere min familie, mine venner, min by og min komfortsone. folk sier at livet begynner utenfor komfortsonen din, men hva gjør man når man føler at man later som man lever? jeg føler jeg later som om jeg er glad, at jeg later som jeg har det dritfett hele tiden, mens inni meg føler jeg ingenting. det er ikke sånn at jeg gråter og har det jævlig, men jeg føler meg helt tom. helt middels glad og middels ikke glad, på en måte. det er så vanskelig å forklare, alt er det. kanskje det er derfor jeg har unngått bloggen en stund? fordi jeg vil ikke at dere der hjemme skal se hvordan jeg egentlig har det, jeg vil ikke skuffe noen. mamma og pappa har betalt så masse for dette og gjort så masse for at jeg skal ha det beste året i mitt liv. men hva når jeg begynner å tenke at kanskje det ikke er verdt det? kanskje jeg rett og slett bare ikke passer inn her nede. jeg vet ikke, og det er så utrolig forvirrende. jeg prøver så godt jeg kan å være positiv når jeg er rundt andre og når jeg snakker med familie og venner hjemme, men helt ærlig så har jeg bare lyst til å legge meg ned og ikke stå opp igjen før jeg skal hjem igjen til norge. jeg savner hjem så mye at det gjør vondt, jeg får fysisk vondt i kroppen når jeg tenker på alle og alt jeg har hjemme. hvorfor dro jeg fra livet mitt hjemme? jeg hadde det jo så utrolig fantastisk. jeg har verdens beste familie, ingen tvil i verden - verdens beste venner som alltid er der og som alltid støtter meg, og som jeg alltid har det superbra sammen med. hvorfor velge å gi opp dette for noe helt annet? det er ikke bare en gang jeg har tenkt at det hadde vært så utrolig mye lettere og bare satt seg på et fly hjem, dra hjem til senga mi og MITT liv igjen. men jeg vet at det kan jeg ikke, det skal jeg ikke. jeg skal klare dette året, jeg skal klare det. det er ingen tvil, og jeg har aldri vært i tvil om at jeg ikke skal klare det. det har jeg sagt til meg selv helt siden jeg søkte meg til brasil; uansett hvor vanskelig og hardt det kommer til å bli, skal jeg klare det. jeg skal ikke feige ut og komme hjem med halen mellom beina, jeg skal lande på gardermoen som den stolteste Hannah'en i hele verden. jeg er så utrolig stolt av meg selv, at jeg har klart meg i fire måneder. det var en periode det så utroligutrolig mørkt ut og jeg begynte å tenke i feil baner, men jeg skal klare det. jeg skal klare dette utvekslingsåret. bare tanken på å lande på gardermoen etter et år helt alene. bare meg og mitt hode - det gjør det hele verdt det. å vite at jeg har klart alle de vanskelige stundene, alle tårene og alt det vonde. men også alt det gode og fantastiske jeg har fått lov til å oppleve. carolina turen er det mest fantastiske jeg har vært med på i hele mitt liv, og jeg smiler bare av å tenke på den turen. samholdet, latteren og alt det fantastisk vakre landskapet vi fikk se, herreguuud. sånne stunder gjør alt så utrolig verdt det. jeg vet at alt kommer til å være verdt det til slutt, og at det alltid er lys i enden av tunnelen. grunnen til at jeg skriver dette nå er fordi jeg hadde en god og lang samtale med mamma idag. ho spurte hvordan jeg har det og jeg svarte jo som alltid; bra. men så begynte vi å snakke litt mer, så fikk jeg ut masse jeg hadde på hjertet og litt tårer, og bestemte meg for å skrive ned alt jeg følte. jeg har det kanskje ikke så bra alikevel, og jeg må slutte å alltid si at jeg har det bra, fordi det er lov å ha det kjipt innimellom. det er lov å gråte og kjenne litt på hvordan det er å ikke ha det topp. det hjelper så mye mer enn å alltid late som at alt er supert, fordi da kan du komme over og forbi det mye lettere, og det gjør det mye lettere når andre vet hvordan jeg har det. hver gang jeg snakker med noen hjemme sier jeg at jeg har det bra, fordi jeg er litt redd for hva folk skal tro om meg. jeg er redd for at de skal tro jeg feiliet. all tid og penger som har gått med til dette, også kommer jeg ned hit og vil bare hjem igjen? det er jo ikke riktig? er jeg bortskjemt? ja, det er jeg - jeg er så altfor bortskjemt. jeg får oppleve noe svært få for oppleve, jeg får lov til å vokse, se og oppleve så utrolig mye. jeg er bare 17 år, og snakker allerede 3 språk. jeg føler meg jo som den heldigste i verden, uten tvil. men noen ganger så må jeg bare være ærlig med meg selv, og det er deilig å få ut ting man har gått og bært på en stund. jeg trykker publiser med hendene foran øynene og håper dere ikke tolker dette på feil måte. jeg har det fint her i brasil, noen ganger er det bare vanskeligere enn andre. jeg savner dere hjemme så utroligutrolig masse, og håper alt er supert hjemme! mange klemmer fra meg. 

 

#utveksling

06.11.2013

Heeei! 

Beklager, beklager og beklager for null blogging, men var en uke uten internett og har absolutt null plass på pcen min, så jeg får ikke en gang åpnet bilder. Okei da, jeg har egentlig ikke orket å blogge fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive. 

Ville bare stikke innom og si at jeg lever, også håper jeg å få kjøpt sånn minnebrikke ting til dataen(harddisk???) imorgen. Akkurat nå sitter jeg og titter rundt på internett og hører på musikk, og tenker det snart blir natta. Klokken er snart ni, men jeg sov dårlig inatt så vil legge meg tidliiig. 

beijosss

 

carolina

Hei dere! Natt til fredag dro jeg til Carolina med en gjeng andre utvekslingsstudenter. Det har vært den beste opplevelsen i hele mitt liv med tanke på reiser og opplevelser må jeg tørre og påstå og det har rett og slett bare vært fantastisk. Vi var en kjempe fin gjeng, og hadde det supert. En av dagene gikk vi 12 km, og da ble det litt småknegging, men i og med at omtrent halve turen var klatring så syntes jeg det var en super tur og utrolig verdt det når man kom til toppen. Det var også en deilig mestringsfølelse! Dette blir en del bilder og jeg har filmet en del også, men jeg må kjøpe harddisk til pcen før jeg kan få laget noe video fordi jeg har ikke mer minne på pcn. 


(denne fossen gikk vi bak og hoppet gjennom, noe som ikke var verken trygt eller lov fikk vi høre etterpå ops)

tiden flyr

Hei dere!

Idag er det søndag, og jeg har virkelig trengt en ordentlig søndag nå, pjoh. Idag har jeg hjulpet til hjemme, fått skypet med pappa, mamma og lillesøster, spist litt og sovet en del - en deilig søndag! Uken som var har faktisk vært veldig innholdsrik og jeg har hatt ting og gjøre. En veldig fin uke! 

jeg som prøver å vise frem piercingen min//manikyr//pedikyr//sleepover hos julie 

På mandag var jeg og vsøster og tok manikyr og pedikyr, og jeg fikset også øyenbrynene mine. Det er så latterlig billig her nede at nå er jeg faktisk blitt opptatt av hvordan neglene mine ser ut, og hvem skulle trodd det?! Da jeg kom hit hadde jeg så nedbitte og stygge negler at vfamilien min kjeftet faktisk på meg, fordi her nede setter man neglstell veldig høyt, haha. Og nå har jeg til og med lenger negler enn vsøs, noe hun ikke er så fornøyd med nå, mihihi. Tirsdag var jeg på volleyball etter tre uker uten, noe som var utrolig deilig. Foten min er fremdeles hoven og ser ikke helt bra ut, men nå gjør det ikke så vondt lenger og jeg kunne nesten løpe på trening! Onsdag var jeg på språkkurs og dro på senteret med Marie, Julie og Vendela - noe som var utrolig koselig! Torsdag dro jeg og møtte Andrea, Gøril, Julie og Frida før vi dro til Vendela en liten tur. Julie kunne ikke bli med da, fordi det var bursdagen til hunden hennes som de da skulle feire(hahah, brasil ass). På fredag sov jeg hos Julie, noe som var utrolig koselig og ikke minst deilig og ta en helt rolig kveld med bare snakking, spising og tv-titting. Lørdag stod vi opp 07.12(!!!!) for å dra på stranden for å surfe. Det svei i øynene og jeg trodde jeg var syk da jeg hoppet i treningsklærene kvart over syv en lørdagsmorgen, men da vi kom til stranden og fikk kastet oss i vannet var det bare veldig verdt det. Det er så utrolig gøy å surfe, selvom jeg ikke er i nærheten av flink, men det kommer seg for hver gang og det er så koselig med surfe gjengen. Vi var ferdig og surfe i halv elleve tiden, så dro vi til Julie for å spise frukt og kjeks og plaske i bassenget - enda en perfekt lørdag! 

Så tok jeg bussen hjem fra Julie sammen med Frida, og da jeg skulle låse opp døra inn til huset vårt hører jeg noe som høres ut som lange hundeklør som løper på fliser. Så ser jeg plutselig en øgle på sikkert en meter som står en meter fra meg. Jeg fikk litt sånn panikk, men så tenkte jeg at jeg måtte kjappe meg for å ta bilde av dette vesenet før det forflytta seg, så da tok jeg frem viltkameraet(lol) og fikk knipset noen bilder av dyret, før jeg fikk jaget det vekk så det ikke stod rett ved inngangsdøra ved bruk av rare lyder og bevegelser. Jeg fortet meg og låse meg inn, og da jeg gikk ut for å se om det var borte en time senere, så var den der enda! Jeg låste meg inn på nytt, og da jeg gikk ut etter enda en time så stod det der enda, og jeg visste jo ingenting om sånne dyr så da spurte jeg naboen om han kunne komme og se. Han ropte "GRANDE! GRANDE!"(stor!stor") og hentet en kost som han fikk dytta den vekk fra plattingen vår med. Men det stoppet ikke der, nei - tvert imot; han fikk jaget den vekk fra vår platting, så løp dette dyret avgårde og inn i hagen til noen andre. Nå begynte andre naboer og strømme til og det var sikkert fem barn som løp rundt og skrek og lo, samtidig som han mannen med stokken løp etter dette dyret. Så begynte mødrene og skrike, fordi det kom så nærme og trakk til seg beina opp i hagemøblene som de satt i mens de holdt seg for munnen for å ikke skrike. Så tok de noen runder på plassen her, dyret først etterfulgt av en eldre mann med stokk og en ungeflokk på fem. Så begynte dyret og klatre på muren, og da begynte dem og hyle og skrike, helt til dyret forsvant i horisonten. Dette var mitt lille lørdagsdrama da, og jeg syntes det er dritkult at jeg har sett en sånn i levende live, og viser bilde av den til alle jeg møter og de rister egentlig bare på hodet og ler av meg. Nordmann i Brasil dere, nordmann i Brasil!! Hahah. 

legg merke til de lange klørne, og ikke minst den lange halen som går helt bort til dørkarmen! dere kan tro jeg skreik 

Igår kveld var jeg i bursdag til Julie og Vendela på stranden, noe som var utrolig koselig for min del. Jeg fikk se mange av utvekslingsstudentene som jeg ikke hadde sett på en stund og det var veldig ålreit rett og slett. Kom hjem i ett tiden og sovnet med en gang hodet traff puta. Idag har som sagt vært ordentlig søndag, og imorgen er det på'n igjen! Til fredag skal jeg til Carolina, noe jeg gleder meg veldig til, det kommer til å bli så koselig. Jeg er så utrolig takknemlig for mamma og pappa som ikke bare lar de meg dra til Brasil et år, men de gjør det også mulig at jeg kan bli med på diverse utflukter så jeg for opplevd enda mer! Jeg har rett og slett de beste foreldrene i hele verden. Savner dere hjemme veldigveldig mye, men jeg prøver å ikke tenke for mye på det og bare ta en dag av gangen så godt det lar seg gjøre. Nå skal jeg snart legge meg, så da sier jeg god natt her fra Brasil og håper alt står bra til hjemme. 

er det rart jeg savner de vesene her eller?(måtte bare ta bilde mamma, siden du har to veldig søte døtre) LOVE YOU! (jeg glemte også solkrem på stranden på lørdag som dere kanskje ser, heh)


Benedicte er jo også en veldig smart ung dame, og hun sa "Hannah, du må bare late som om det er to dager til vi ser hverandre, så trenger du ikke å savne oss så veldig" og disse ordene var så utrolig koselige og gode at de har jeg satt i minnet!  Dette ble et veldig langt innlegg, men håper dere liker det - det er så deilig og bare få skrevet litt fra seg noen ganger. Veldig gøy å se at det er faktisk folk som klikker seg inn her, det setter jeg veldig pris på! 

- mange store klemmer fra meg 

 

#utveksling

semana pasada

Hei dere! 

Lenge siden sist, wopsi. Men nå tenkte jeg å ta en liten oppsummering og lage et litt ordentlig innlegg til dere, fordi jeg har en rolig og avslappende kveld hjemme i hengekøya og det var akkurat det jeg trengte nå, kjenner jeg.:) 

Denne uken har for det meste vært veldig fin, og gått veldig fort, som alle andre uker her nede. Føler tiden løper avgårde, men samtidig føles det som den står helt stille. Det har kanskje noe med at jeg elsker å være her i dette landet med min brasilianske familie, de gode menneskene og det deilige klimaet og at jeg savner dere der hjemme så vannvittig masse. At jeg ønsker at dette skal vare så lenge som mulig, men samtidig at det skal være over i morgen så jeg kan komme hjem og klemme alle dere fantastiske mennesker hjemme. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at dette skulle bli så vanskelig, at jeg skulle gråte så masse og at jeg skulle tenke så mange tanker som det jeg har gjort her nede. Snart har jeg vært her i tre mnd, og det har vært de vanskeligste og tøffeste mnd i hele mitt liv, men også de beste og mest opplevelsesrike mnd i mitt liv. Jeg føler jeg går igjennom enda en pubertet, haha - følelsene går opp og ned hele tiden, og i det ene øyeblikket ler jeg og i det andre gråter jeg. Men det er jo så individuelt, det er så mange av de andre utvekslingsstudentene som jeg har snakket med som ikke har hatt så særlig hjemlengsel og ikke gråte så masse, mens jeg har gråte jevnt og trutt i tre måneder, haha! Jeg visste jeg var en person med mye følelser, men nå begynner det å bli litt mye syntes jeg. 

akkurat nå koser jeg meg med deilig kiwi og honningmelon, yummi 

Haha, nå høres det ut som jeg har det helt forferdelig, og det har jeg det så absolutt ikke! Idag har vært en perfekt dag, igår var en superfin dag og på onsdag tok jeg piercing i øret. Har ikke vært på volleyball denne uken pga beinet, men til tirsdag begynner jeg igjen og jeg gleder meg! Foten er fremdeles ikke bra, og hovner opp om jeg går mye - men jeg iser det ned masse og hviler det så ofte jeg kan, så får jeg håpe det slutter å hovne opp etterhvert. Idag var jeg på stranden med mange fine mennesker som jeg ikke hadde sett på en stund, og det var så koselig. Idag har vært en perfekt dag her i Brasil med surfing, frisbee og mye latter og nå er jeg helt utslitt etter alt saltvannet og sanden - DEILIG! Skulle kanskje tilbake på stranda, men beinet mitt har hovna så veldig opp, så nå sitter jeg i hengekøya med beinet til hviling og skal putte is på det etterpå. Igår var jeg på kino med Gøril og Karlien og så "The Heat" og spiste, noe som var veldig koselig! Koser meg alltid med de jentene der. Ellers lar jeg bildene tale for seg! 


fine fine Kristin og jeg med Pelle Krogstad håret mitt, hahah! 



på mandag lagde jeg norske pannekaker, og vsøster synted det var så morsomt at Anna og Irene måtte forklare meg hvordan jeg gjorde det på skype så dette måtte da dokumenteres, men de ble ordentlige gode selvom! takk for hjelpen forresten <3


var også på butikken på mandag og kjøpte masse digg som jeg lagde fruktsalat av. jeg elsker å gå i matbutikker i andre land fordi butikkene hjemme er jo så små og har jo ingen utvalg nesten, i forhold til her. alt det over betalte jeg 150 norske kroner for, så frukt osv er veldig billig her og så utroooolig godt! 


Nå skal jeg se et par episoder Glee før jeg hopper til køys - jeg er så trøtt, så jeg får se hvor lenge jeg klarer å se, haha! Håper alt står bra til hjemme, jeg savner dere så utrolig masse og gleder meg til å se dere igjen! 

- mange store klemmer fra Hannah 



 

litt spørsmål og svar

Hei! Har fått noen spørsmål i kommentarfeltet, så tenkte at jeg kunne svare litt mer utfyllende på de, hvertfall prøve så godt jeg kan! 

Elsker å lese om hverdagen din i Brasil! Kunne du kanskje ha ett innlegg om forskjeller fra Norge og Brasil, nordmenn og brasilianere, og legge ut noen portugisiske sanger ungdommen der nede hører på?

- For det første må jeg jo bare si tusen takk for det! Gøy å få positive tilbakemeldinger på det jeg skriver. Jeg kan prøve å få laget et innlegg om forskjeller fra Norge og Brasil, men det er så utrolig vanskelig akkurat det der, fordi alt er så annerledes at det blir nesten vanskelig å sammenligne, haha - vanskelig og forklare, men jeg skal prøve en gang jeg får tid! Portugisiske sanger må jeg helt ærlig innrømme at jeg ikke vet så mye om, fordi jeg ikke har tatt meg tid til å høre på sånn altfor mye portugisiske sanger, men det går mye i "Funk". 


Angrer du noen ganger på at du dro til Brasil og ikke et annet land? Hvorfor?

- Jeg har aldri angret på at jeg dro til Brasil. Jeg har tenkt tanken noen ganger at det ville kanskje vært lettere for meg å velge et engelsk talende land, og et land som ikke var så sinnsykt forskjellig fra Norge. Fordi det er faktisk utrolig vanskelig å få ordentlige venner når man ikke forstår hverandre. Men jeg tenker at etter jeg har klart dette året så kommer all frustrasjon over språk, kulturforskjeller og tårer til å være så sinnsykt verdt det. Jeg ser på andre utvekslingsblogger fra USA, Australia og andre engelsktalende land og tenker noen ganger at "ah, det hadde vært så mye lettere om de bare forstod hva jeg sa og hvem jeg er", men jeg trekker det fort tilbake igjen når jeg ser meg rundt og innser at jeg er faktisk i Brasil. Ja, det er dritvanskelig noen ganger og ikke bli forstått og føle seg som en tilbakestående "gringa"(utlending på portugisisk) og ja, noen ganger frister det bare å skrike ut at dette orker jeg ikke mer. Men jeg vet at alt kommer til å være verdt det, og hver dag kjenner jeg mer og mer på at, ja - det er greit å være frustrert, og det er greit å være trist og lei, men alt det gode veier opp mot det vonde, og jeg er så utrolig glad for at jeg valgte Brasil; på godt og vondt. 


Hvordan er en normal hverdag for deg? Hva gjør du etter skolen?

- En vanlig hverdag for meg er at jeg står opp 06.00 - dusjer og steller meg - spiser frokost - drar hjemmefra rundt 07.00 - skolen starter 07.10(07.30) og slutter 13.10. Etter skolen tar jeg bussen hjem, og tirsdag og torsdag har jeg volleyball, som betyr at jeg drar først hjem, spiser, dusjer og skifter og tar oppvasken eller gjør noe annet før jeg tar bussen tilbake til skolen igjen og har volleyball til ca 18.30. Etter det er jeg vanligvis så utrolig sliten, så da er det hjem og dusje og spise, før jeg legger meg. Onsdager har jeg portugisisk kurs, så da tar jeg og Karlien bussen sammen dit. Vi har et lite stopp innom Mc Donalds før språkkurset da, wops. Så er jeg ferdig der i halv fem tiden, så er jeg hjemme halv seks-seks og slapper av resten av kvelden. Jeg legger meg fra alt mellom 21.00 og 00.00, men vanligvis sover jeg søtt 22.00. I helgene kommer det veldig an på! 


Vurderer selv å dra på utveksling til Brasil til neste år, men vet ikke hvilken organisasjon jeg burde velge, det er jo så mange! Hvilken dro du med, og hvorfor dro du med akkurat den?

- Det er sant at det er veldig mange organisasjoner, haha! Jeg leste egentlig bare på nett og Explorius var den som så best ut. Så fylte jeg inn et interesseskjema og hadde vel aldri trodd at jeg faktisk skulle dra til Brasil, haha.. Men her sitter jeg, og jeg er glad for at jeg valgte Explorius. Er selvfølgelig ikke alt jeg er fornøyd med, men sånn tror jeg det er med alle organisasjer. En av hovedgrunnene til at jeg dro med Explorius er fordi de bare sender studenter til én by, og ettersom det jeg leste rundt det og om São Luís virka det veldig greit. Men kontaktpersonen min hjemme i Norge kommer ned hit i November, og da tror jeg at neste års program til Brasil blir enda bedre, fordi det er ikke til å putte under en stol at mye av fokuset til Explorius er på USA, så da får de se litt mer av hvordan ting faktisk funker her nede. 

 

Fikk du stipend, eller måtte du betale alt selv?

- Alle som reiser med en "autorisert" organisasjon på utveksling får stipend, og jeg tror alle har krav på hvertfall 50 000, så det er jo helt supert. Det er ikke mange andre land som gir så mye støtte til studenter som reiser utenlands, så det er virkelig noe jeg er så utrolig glad for. Nå skal jeg ikke akkurat skryte på meg at jeg har betalt noe av dette året selv, men jeg har noen supre foreldre som har strukket seg langt og gjort det de kunne for at jeg skulle få lov til å oppleve dette. Utveksling er dyrt, men jeg tror det er en veldig god investering, jeg kommer jo til å leve på dette året resten av livet. 

 

Får du året godkjent i Norge eller skal du gå om igjen når du kommer hjem?

- Jeg er ganske sikker på at jeg får året godkjent. I og med at jeg har 18 eller 19 forskjellige fag og fagene her nede oppfyller kravene til skolen min i Norge. Jeg har helt ærlig ikke satt meg helt inn i det der, men hvis jeg jobber og gjør en god innsats er jeg som sagt ganske sikker på at jeg får det godkjent. Dette kommer veldig an på skolen din i Norge så det er viktig å høre ordentlig med skolen din før du drar. Jeg tror jeg må ta eksamen i fremmedspråk når jeg kommer hjem, men det skulle jeg gjort uansett, fordi når jeg reiser herfra snakker jeg (forhåpentligvis) flytende portugisisk. 

 

Håper dere fikk svar på det dere lurte på, og om det er noe mer dere lurer på er det bare å spør! Jeg aner ikke hvorfor det er grått rundt skriften, men jeg orker rett og slett ikke ordne på det nå, haha. Vi snakkes! 

#utveksling

en ordentlig tradisjonell søndag

Hei! 

Idag har vært en veldig koselig og fin dag hvor vi har laga ordentlig tradisjonell mat og hatt en skikkelig brasiliansk søndag. Det er hvertfall sånn jeg så for meg en tradisjonell brasiliansk søndag, og idag har vært en veldigveldig fin dag. Jeg våknet i ti tiden, hoppet inn i noen comfy klær og spiste en kjapp frokost før jeg hjalp vmor med å lage lunch. Jeg gjorde selvfølgelig bare ting som å kutte opp salat, skrelle egg osv da, men jeg hjalp hvertfall til med å lage lunchen, haha! Vi spiste fisk med masse tilbehør, og det var utrolig godt. En ting som er veldig rart for meg er at de skreller som oftest ikke rekene her, og jeg blir jo sett litt rart på når jeg skreller rekene, men jeg klarer faktisk ikke spise dem med skallet på, så da sitter jeg der i fem minutter for å få skrelt alle rekene da, haha. Vi var syv stykker til lunsj og det var veldig koselig! Språket går jo mye bedre nå, så jeg forstår en del, men jeg har funnet ut av at når det kommer til språk så må man bare smile seg gjennom det uansett om du forstår det de sier eller ikke, haha! Imorgen er det tilbake på skolen igjen, noe jeg ikke har vært siden forrige mandag pga jeg skada foten min så veldig, men den er nesten bra igjen nå og imorgen skal jeg trosse smertene og bevege meg ut av døra igjen! 

det var veldig godt altså, haha! 

 

#utveksling

minha casa

skapet mitt(ja, jeg bruker tøflene selvom det er 30 grader, haha - nordmann<3)//senga mi og de fine bamsene jeg har fått av mennesker jeg er glad i//
uteplass bak huset//mitt hjem og hjerte - hengekøya, her har jeg tilbragt utallige timer  skal jeg si dere 


hage foran huset//gaten på utsiden av huset vårt 

sabado

Så gøy å se reaksjonene på det forrige innlegget. Jeg var faktisk usikker på om jeg turte å legge det ut, men er veldig glad for at jeg gjorde det. Men jeg har ikke tenkt til å være så dyp og streng hver gang jeg blogger, så tenkte jeg kunne slenge ut et lite 'hverdagsinnlegg' nå. Blogger fra mobilen, så blir litt hulter til bulter, men men.

Som dere kanskje forstod på forrige innlegg så har denne uken vært litt vanskelig. Mye tanker og inntrykk som til slutt fyller opp 'tanker og inntrykk' boksen oppe i hodet mitt, som gjør at det renner over. Før jeg dro leste jeg at man vanligvis fikk et kultursjokk etter en mnd eller to, også går det i bølgedaler etter det. Tror det var den første bølgedalen jeg traff denne uken her! Men, de sier jo at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere:-)

Har helt glemt å fortelle at jeg var i kirken med en venninne fra skolen forrige søndag og det var.. annerledes. Veeldig annerledes! Likte det veldig godt og syntes det var veldig koselig, fordi i kirken her nede synger og danser og hoier man, og det er veldig mye lyd og latter! Men etterhvert som vi kom ut i sangene og folk levde seg mer og mer inn begynte den 'hellige ånd' og entre kroppene til noen av dem som var der, og det var veldig spesielt for meg å se. Jeg går jo ikke i kirken, og når jeg har vært i kirken har jeg aldri opplevd noe lignende. Men det er jo også en opplevelse og erfaring og ta med seg!

Et bilde fra en leilighet med utsikt over den nye delen av São Luis!
Idag har jeg vært på skolen for å ha prøver, og idag hadde vi engelsk, matte, biologi og filosofi(trooor jeg) og jeg begynner faktisk og bli vant med tanken på at nå har jeg bare helg fra lørdag til søndag. Ikke at det tar så himla lang til å gjøre prøvene ferdig da, men jeg må likevel opp klokken halv syv. Idag satt jeg helt til ti over åtte, altså førti(!!!) minutter før jeg var ferdig, noe som er ny rekord, haha! Etter det tok jeg bussen hjem og slappet av hjemme før jeg dro på senteret med Gøril. Var litt nedfor før jeg dro på senteret, men det snudde seg fort da jeg fikk brukt litt tid med Gøril og snakket norsk igjen. Kjøpte meg også noen veldig fine fritidssko, siden jeg fremdeles hadde igjen litt penger fra bursdagsgaven min. Er det ikke sånn man kaller trøsteshopping? Haha! Det er faktisk det eneste jeg har kjøpt av typ klær/sko til meg selv siden jeg kom hit og jeg er veldig fornøyd med innkjøpet! Ikveld har jeg vært hjemme og sett på Glee, og tatt livet heelt med ro. Imorgen har jeg planer om å sove så lenge som mulig, også får jeg se hva som skjer etter det.

Men nå skal jeg legge meg. Håper alt går supert hjemme, også snakkes vi!

Mange klemmer fra meg her i Brasil!

23:04

(et litt mer ekte innlegg som jeg skriver klokken elleve en onsdag kveld, og som jeg ikke orker å se igjennom. hvis du orker å lese hele, så grattis - men jeg måtte bare få ut litt følelser og tanker, og nå skal jeg legge meg med et litt lettere hode(sorry språkbruken mamma og pappa hehe<3)

Jeg lurer så på hvordan det blir å komme hjem igjen jeg. Jeg vet utifra det jeg har hørt at etter to uker er man tilbake i gamle vaner, men hvordan skal jeg kunne bare gå tilbake til gamle vaner når jeg vet hvordan menneskene som bor her har det? Hvordan kan jeg velge å dra ut med venner eller være hjemme med mamma eller pappa og se en film? Hvordan skal jeg kunne leve et så lite bekymringsfullt og enkelt liv? Når jeg vet at det er så mange mennesker i verden som har det så grusomt? Ingen kommer til å forstå hva jeg har opplevd dette året, bortsett fra dem som er her på utveksling sammen med meg. Det skremmer meg faktisk litt, og jeg vet at jeg er nødt til å bare gå videre, nesten som om dette året ikke skjedde. Jeg kan dra til byen en lørdag og ta en kaffe på stoppen, og dra ut og ha det jævlig fett sammen med verdens beste venner. Mens her leter små barn i søpla for å kanskje finne noen middagsrester. Hvorfor er det sånn? Det er så jævlig urettferdig det. Jeg blir så utrolig provosert og irritert når jeg ser alt det folk har skrevet i forhold til valget på diverse sosiale medier, kommentarer som 'Hvorfor i helvette skal Norge bruke penger på andre land? Vi har jo vært fattige en gang vi også, men så klarte vi å finne en løsning på problemene, så hvorfor skal vi da straffes for det?' Norge 'fant' ikke noe løsning, vi har bare vært så sinnsykt heldiger. Gullhår i ræva har vi. Selvfølgelig har det noe med hvordan Norge har bestemt seg for å styre landet også, og jeg er veldig stolt av å komme fra Norge og jeg elsker mitt lille Norge. Det som jeg også blir litt redd av å tenke på er at jeg et jo akkurat som alle andre hjemme. Jeg bruker penger på mat, sminke og klær uten å egentlig tenke på hvor godt jeg har det. Ja, det er drittdager og skolen er noen ganger veldig slitsom, men det er NÅ jeg skjønner hvor godt jeg har det. Jeg skjønner hvor mye familien min og vennene mine betyr for meg. Jeg skjønner hvor utrolig glad jeg er i brødrene mine og vet at jeg setter så utrolig pris på dem. Jeg vet at jeg har vært ganske dritt mot lillebroren min, og jeg angrer så utrolig på alle de dumme kranglene våre(jeg er så glad i deg Kristoffer!). Jeg er så takknemlig for den lille luringen av en søster jeg har, og når jeg er her så kjenner jeg til og med at jeg savner å gå hjem fra Myra krysset og hjem til pappa, en strekning jeg ikke har vært særlig glad i, hahah. Jeg er så takknemlig for verdens beste foreldre og hva de har gjort for meg. Det er bare så skummelt å tenke på hva som skjer videre. Fordi jeg vet at mest sannsynlig kommer det ikke til å skje noe, og det er det som skremmer meg. At jeg som utvekslingsstudent lever et bedre liv her enn så mange andre mennesker som bor her nede. Idag når jeg åpnet porten før vi skulle kjøre avgårde for å ta manikyr stod det en mor og tre små barn fra ca 5-10 år og lette i søpla vår. De lette i matrestene våre. Kanskje det jeg ikke orka til middag igår mettet den lille jenta som var ute å lette etter mat med et trillebår sammen med moren og søsknene sine. Jeg fikk klump i magen og hadde plutselig ikke så lyst til å dra for å gjøre en så overfladisk ting som å fikse neglene. Men hvis jeg skal tenke sånn så kan jeg jo ikke gjøre noe heller, og det er det som er så dritt. Man må liksom ta til takke med 'verden er urettferdig'. Hver dag ser jeg mennesker uten hus og hunder uten hale ute på gaten, og dere kan prøve å forestille dere hvordan det er for en 17-årig nordmann som så vidt har sett en løskatt før. Det er helt jævlig, og det som er verre er at det er ikke en dritt jeg kan gjøre med det.


video; brasil vol.2

meu aniversário

Hei!
Sitter hjemme med Gøril og hører på musikk og slapper helt av, jeg er nemlig ikke helt i form og dagen idag har blitt brukt i hengekøya med litt serier og sammen med Gøril. Er tett i øre, nese og hals men det går vel snart over. Jeg hadde jo bursdag på mandag, og i den anledningen stelte vfamilien min istand en liten feiring med kaker og mat i massevis. Jeg hadde invitert noen av de andre utvekslingsstudentene og det var en veldig koselig kveld, nå kan jeg faktisk si at jeg feiret 17-årsdagen min i Brasil! Jeg trodde egentlig at det kom til å bli en litt kjip dag i og med at jeg er vandt med å feire den hjemme med familie og venner, men det ble en kjempefin dag og jeg hadde det supert. Kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er i familien min her nede og alt de gjør for meg, de er virkelig verdens beste!

den fine kaken som de hadde bestilt til meg


alt dette bare for meg, de er virkelig helt utrolige 

Uken som har vært gikk for det meste med til skole, og det er faktisk så utrolig vanskelig. Er veldig sikker på at jeg begynner andre klasse igjen i Januar, og ikke blir med klassen min til tredje, fordi jeg skal jo få dette året godkjent og da tror jeg det blir lettere for meg å begynne med andre klassingene. For her begynner nemlig skoleåret i Januar, som vil si at nå går jeg siste skolehalvår med en andreklasse som skal opp i tredjeklasse i Januar og da sa Via Mundo at jeg hadde muligheten til å følge med klassen min til tredje, men det tror jeg rett og slett blir for vanskelig. Det er jo litt kjipt at jeg ikke får gå siste halvåret her nede med klassen jeg går i nå, fordi jeg liker den skikkelig godt, men de går jo fremdeles på samme skole som meg så det går helt sikkert veldig greit. Her nede har vi jo veldig mange forskjellige fag, og jeg har bl. annet fysikk, kjemi, biologi, historie, filosofi, portugisisk, engelsk og noen andre jeg ikke kommer på nå, og med min hjerne som ikke er bygget for formler, tall og slike ting så er det veldig slitsomt på skolen, men jeg overlever vel det også, haha. På språkfronten går det egentlig ikke så veldig bra, og jeg begynner å bli skikkelig frustrert over det, jeg vil bare lære språket NÅ, haha - men ingenting kommer gratis, så jeg må bli flinkere til å snakke og prøve mere, men i og med at vsøsteren min snakker flytende engelsk blir det mye engelsk og lite portugisisk, men fra og med September har jeg og vsøster avtalt å bare snakke portugisisk, så forhåpentligvis blir ting litt lettere og at jeg lærer litt fortere da. Det var en lang og forvirrende setning, men håper dere skjønner haha. 


 snakkes snart! 

soulsurfer og skoleuniform

Oi! 

Har det veldigveldig bra nå, og nyter virkelig dagene her nede. Idag var jeg på surfe-kurs(hahah du leste riktig) og det var jo...interessant! Jeg vet ihvertfall at jeg ikke er noen surfer, men det er morsomt å ha gjort det og. Stakkars den gutten som prøvde å lære meg å surfe, han må ha sett mye grusomt idag! Ikke bare skal man holde seg på brettet, men det kommer tusen bølger etter hverandre og man må også prøve å holde alle kroppsdeler innenfor klærne, altså; ikke veldig lett. Fikk også brettet mitt i ansiktet midt under denne leksjonen og det var virkelig ikke godt, haha - han stakkars gutten som instruerte meg lurte på hvorfor jeg plutselig spytta blod og ble lettere forfjamset, men jeg er jo en liten viking, så det gikk heldigvis bra! De første bølgene jeg prøvde å "catche" som det heter så fint var jeg egentlig mest under brettet og prøvde å ikke drukne, men etterhvert gikk det bedre og jeg klarte faktisk å stå halvveis oppe på to bølger, woho. Det var faktisk litt skummelt, men det gikk bedre etterhvert! Understrømmene her er veldig sterke, så man må alltid passe litt på. Jeg kjenner også at jeg har brukt muskler idag jeg ikke visste at jeg hadde, og surfing ser kanskje veldig enkelt ut, men det kan jeg nå bekrefte at bare er på film(eller så er det bare jeg som ikke eier ferdigheter innenfor surfing). 



De siste dagene har gått med til skole, og jeg må bare si at jeg elsker det norske skolesystemet. Skolesystemet her i Brasil er faktisk helt fantastisk dårlig, vi starter hver dag 07.10 og er ferdig 13.15. Det er jo ganske greit det egentlig, men det eneste vi gjør på skolen er å sitte i samme klasserom og skrive av det læreren skriver på tavla. Vi har en pause i løpet av hele dagen på 25 minutter, og så er det rett tilbake til klasserommet for å skrive av mere på tavla. Og i og med at jeg ikke skjønner løkkeskriften her nede blir det en del avslapping i timene(hei mamma og pappa<3), men jeg prøver så godt jeg kan. Idag hadde jeg også mine første tre prøver, og jeg troor vi hadde prøve i matematikk, biologi og filosofi, men jeg er ikke 100% sikker, haha. Heldigvis vet skolen min at jeg ikke kan snakke portugisisk enda, og de er bare glade for at jeg deltar og hvertfall prøver. Skoletimene her er også helt utrolig forskjellig fra hjemme, og det er ikke mange timer vi har hatt som det er stille i klasserommet. Vanligvis står læreren og roper for å prøve å overdøve elevene, men lykkes sjelden. Jentene i klassen spør hele tiden om jeg er sint eller noe siden jeg ikke snakker i timen, men jeg er ikke vandt til å hoie og skrike i timene. Hvis dere tror elevene i Norge er høylytte og urolige burde dere prøve dere en dag her. Men jeg er veldig fornøyd med både skolen og skolekameratene mine, de er virkelig så utrolig snille med meg. En annen ting er at vi har gym hver onsdag, og her er det ikke så mye som en eneste gymbag å se, noe som vil si at ingen dusjer etter gymmen. Virkelig ALT er annerledes enn Norge, men jeg digger det. En ting jeg kunne vært foruten er at ikke bare må jeg stå opp klokken seks hver dag for å dra på skolen, jeg må også stå opp halv syv hver lørdag også for å ha prøver på skolen. Det betyr at fra nå av har jeg helg bare hver søndag. Men det er også en bra ting, fordi da har jeg noe å gjøre hver dag! 

fine skoleuniformen min HEHE

Hver dag lærer jeg noe nytt, og jeg føler jeg også har lært å sette mer pris på ting. Vi har det faktisk så utrolig bra hjemme i Norge, og i Europa generelt at det er faktisk helt sykt. Portugisisken går forresten ikke så veldig bra, og det er det eneste som gjør meg skikkelig frustrert. Jeg vet at "det kommer med tiden" og at "jeg kommer til å lære meg språket etterhvert", men dere aner ikke hvor frustrerende det er å ikke kunne fortelle på matbutikken at jeg ser etter brød, eller om de har melk. Jeg må bare prøve å ta tiden til hjelp, og også bli litt flinkere til å lese meg opp på språket selv, men etter å ha hørt portugisisk i seks timer hver dag er det ikke det å dra hjem for å prøve å lære enda mer som frister. Håper virkeig jeg klarer å fullføre dette året, men jeg tror jeg ikke skal ha så veldig store forhåpninger, fordi det er faktisk helt utrolig vanskelig syntes jeg. Blir helt sikkert mye bedre når jeg kan språket, men N3=3!*4N+8E=58C er virkelig ikke min greie. Sånn bortsett fra det har jeg det utrolig bra, og jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at jeg har kommet til den familien jeg har kommet til. De er virkelig så utrolig snille med meg, og når jeg hører og leser historier om andres vertsfamilie takker jeg gud og himmelen for familien min. Jeg kommer sikkert til å være religiøs når jeg kommer hjem, haha - og jeg tenker allerede på hvor utrolig trist det kommer til å bli når jeg forlater disse menneskene jeg allerede har blitt så glad i. Men jeg vet at jeg har noe å komme tilbake til, og forhåpentligvis kommer jeg til å besøke dem så ofte jeg kan. Det er jo lenge til jeg skal dra hjem, men ukene og månedene går så utrolig fort, og før jeg vet ordet av det er jeg på vei hjem til Norge igjen. Savner dere der hjemme veldig masse såklart, men nå har jeg vent meg litt til det og det kjennes faktisk litt godt å savne hjemme, fordi jeg vet at jeg kommer til å sette så utrolig mye mer pris på alt og alle jeg har hjemme når jeg kommer hjem igjen. 

Det var nok dyphet osv for idag, nå skal jeg se litt serier også tror jeg at jeg skal ut en tur med vsøster og søsteren hennes senere! Håper alt står bra til hjemme, jeg storkoser meg. 

stoor klem fra meg 

en vellykket helg

Hei dere! Har akkurat spist en deilig mango og sitter nå og tar det helt med ro med musikk. Tenkte å legge ut noen bilder fra turen vi var på i helgen!

Det var helt utrolig fantastisk, og det kan egentlig ikke beskrives fordi jeg unner alle å se og oppleve det vi har sett den helgen her. Ble mest mobilbilder pga det var sand overalt, så hadde ikke lyst til å ha med meg kameraet så masse. Kameraet funker forresten kjempegreit, jeg klarte bare ikke å sette laderen inn i riktig hull, hehe wops. 

 

meg og gørilen min, bildet er tatt fra karlien - vi ble kåret til "the lovely couple" i gruppa! loveu kjerringa mii 

solnedgangen! fikk dessverre ikke med meg soloppgangen, men solnedgangen var også heeelt nydelig 


by the lagoons! bilde tatt fra karlien


!!


båtturen ut til øya vi sov på 


<3<3


her kunne jeg bodd, ahh


vi stoppet på en øy for å mate apekatter, søte små skapninger med store tenner haha! 


vi stoppet også på en øy for å gå til et utsiktstårn! 160 trappetrinn takk, men det var verdt det! 


!!


haha, jentene på tur! bildet tatt fra matheus 

Dette ble veldig mange bilder, men det var altså så utrolig fint der og en veldig vellykket tur. Hadde det så utrolig morsomt og ble bedre kjent med mange av de andre utvekslingsstudentene. Vi dro fra kontorene til Via Mundo i syv tiden på fredag morgen og var fremme i Barreirinhas i tolv tiden tror jeg, så gikk vi og spiste før vi dro ut til lagunene. Vi kjørte "humpe-bil" ut til der vi skulle være og det var så utrolig morsomt. Sjåføren vår var helt gal og kjørte som et svin, og vi kjørte på humpete veier av sand, så det var sinnsykt gøy! Vi dro tilbake igjen til hotellet hvor vi var sammen alle sammen og hadde det veldig gøy. Neste dag stod vi opp ganske tidlig og kjørte et lite stykke før vi kom til båtene som skulle ta oss ut til øya vi skulle sove på. Der var det omtrent bare oss, og ingenting annet og det var helt fantastisk fint der. Tok to timer fra man bestilte maten man skulle ha og til man fikk den, men men. Strømmen skrudde seg også helt av utover kvelden fordi de produserer sin egen strøm der og har ikke nok strøm til at den kan stå på hele natten, så det var veldigveldig mørkt, haha - men det var jo bare koselig. Hadde det rett og slett bare superbra og lo masse. Digger virkelig den fine gjengen vi er og gleder meg til å oppleve flere morsomme ting sammen med dem. Håper dere likte bildene, og det kommer sikkert flere når folk legger ut bilder på facebook. 

Håper alt er fint hjemme! 
Stooor klem  

 #utveksling 

hverdagen

Hei! 

Kom hjem fra skolen for en stund siden og har egentlig bare rukket å spise lunsj, så nå sitter jeg her i stolen og slapper heelt av. Jeg sover virkelig ikke veldig godt om nettene her nede og jeg aner egentlig ikke hvorfor fordi jeg har en veldig god seng, men jeg snakker mye i søvne og sover veldig urolig. Vsøs fortalte meg at jeg snakker så mye i søvne på norsk, så inatt hadde jeg på opptakeren for å høre om jeg sa noe, og midt på natten hadde jeg snakket et eller annet vrøvl på norsk, så sier vsøs; Hannah, are you okay? Så svarte jeg på norsk; Ja. Så sier vsøs; You were talking in Norwegian again. Og da hadde jeg bare svart; Desculpa! Og lagt meg til å sove igjen, hahah. Desculpa er forresten unnskyld på portugisisk. Så jeg skjønner at hjernen min blir veeldig forvirra av alle de forskjellige språkene, haha. Nå tenker jeg nesten alltid på engelsk fordi jeg har snakket engelsk i en mnd nå, og det er veldig rart. Jeg gleder meg til jeg kanskje begynner å tenke på portugisisk, haha. Imorgen drar vi på tur også, og jeg gleder meg veldig! Det kommer sikkert til å bli en kjempefin tur og gleder meg som en unge til å bade i ferskvann, ahh! 



//bilde fra google 

Dit vi skal er en slags ørken tror jeg, med mange sanddyner som blir fylt opp med regnvann når regntiden er elns. Og i og med at regntiden varte veldig lenge i år er lagunene visstnok veldig store og ganske fulle av vann nå, så jeg gleder meg så utrolig masse! Eneste som er litt kjipt er at kameraet mitt ikke vil lade, så jeg får ikke tatt noen bilder med det.. Aner ikke hva som er galt, fordi det er bare 110 V og jeg har prøvd å lade både på pc og med adapter, så jeg tror laderen rett og slett er ødelagt? Eller at inngangen til laderen på kameraet er ødelagt elns, jeg aaner ikke. Er hvertfall utrolig kjipt fordi jeg kjøpte jo helt nytt kamera før jeg dro hit, og solgte speilrefleksen fordi jeg ville ha et lite og lett kamera som jeg kunne ta med meg og ikke var så veldig oppmerksomhetsvekkende, så jeg håper virkelig jeg finner ut hva som er galt fordi jeg kan ikke bo et år i Brasil uten kamera! Har behandlet det veldig bra i tillegg, så dette er mystifystisk! Men men, det ordner seg vel. 

Har som sagt vært på skolen idag og jeg trives veldig godt. Folkene er så hyggelige og jeg går aldri alene, noe som jeg er utrolig takknemlig for. Må innrømme at jeg var litt redd for å ikke få noen venner her nede, men det ser faktisk veldig lyst ut nå altså, hehe. Liker at jeg har kommet inn i en rutine, og jeg tar også bussen hjem alene fra skolen, noe jeg syntes er ganske stort, og jeg må som oftest stå siden bussene er fullstappa, og det er ikke bare bare med de veiene og sjåførene her nede, men det er hvertfall en ny opplevelse hver gang jeg tar bussen da! Håper å få meldt meg på volleyball så fort som mulig også, og da kommer jeg til å ha volleyball to ganger i uka og portugisisk kurs én, og da er uka så og si fullbooket og det er veldig gøy å tenke på. Dette ble et kjedelig og langt meningsløst innlegg, men jeg tenker hvertfall litt mindre på dere der hjemme nå, det høres kanskje ikke så bra ut, men det er veldig deilig! Jeg har skjønt at jeg ikke kan gå å tenke på hva alle andre gjør og hva som skjer hjemme, da kommer jeg ikke til å få det noe greit her nede. Min kjære Ingvild har også dratt avgårde nå til USA, og det er såå gøy - nå er jeg ikke alene ute i denne store verdenen, og jeg ønsker deg alt av lykke og glede for året som kommer, det året her skal bli et av de beste i våre liv! Gleder meg til å utveksle historier og opplevelser med alle de fine vennene mine som også skal på utveksling i år! 

jeg ser ut som et redd udyr, men det er lenge siden jeg tok speilbilder for å si det sånn, hehe! søte jentene i klassen min


fernanda, caio og meg! fine mennesker altså 

Håper alt står bra til hjemme!

pang

Hei! Lenge siden sist, men jeg lever i beste velgående, haha. 

Har ikke blogget på en stund fordi forrige uke egentlig var ganske kjip. Hadde veldig hjemlengsel og gråt mye, men tror det verste er over nå og håper det er lenge til nestegang, haha. Det var utrolig rart, fordi helt plutselig slo hjemmelengselen ned i meg, og det er ikke mange ganger jeg har vært så trist, men nå er alt myemye bedre. Nå vet jeg hvor utrolig mye mamma, pappa, søsknene mine, familien og venner betyr i hverdagen, og jeg tror det gikk opp for meg at jeg ikke skal se noen av dem på et år. Har slått meg mer til ro med tanken nå, og har ikke gråte siden søndag, woho! Høres sikkert veldig dramatisk ut, men sånn var forrige uke, og jeg fikk virkelig oppleve den ikke så kule siden ved utveksling. Jeg forventet jo et lite sammenbrudd, men hadde aldri forestilt meg at det skulle være sånn. De snakker om kultursjokket og hjemlengselen, men det er så individuelt hvordan du opplever det og ikke minst hvordan du takler det. Jeg gråter jo så og si aldri, men nå har jeg ikke kunne styrt det, og jeg er så utrolig takknemlig for den herlige vertsfamilien min. Uken som har gått har virkelig fått meg til å innse hvor mye vmor og vsøster betyr for meg allerede, og jeg er så glad for at jeg er så heldig og skal få bo her i et år. På søndag kom vmor hjem med sjokolade til meg fordi hun visste at sjokolade hjelper mot alt!:-) 

Ellers har jeg vært på portugisisk kurs, skolen, hengt med Gøril og egentlig det vanlige. Går så i surr i dagene her nede, men nå har jeg hvertfall fått ordnet ID-kort, så om to til tre mnd har jeg et brasiliansk ID-kort. Var ikke på skolen idag pga jeg skulle til politistasjonen og fikse dette, men skal på skolen imorgen igjen. Har ikke fått tatt bilde av uniformen min enda, og her egentlig ikke så veldig lyst til det heller, haha.. Uniformen er grei nok og veldig behagelig, det er bare fargen på buksa mi jeg ikke er altfor happy med, men jeg syntes det er dritkult å ha uniform jeg, haha - enda en ting jeg aldri hadde fått oppleve i Norge! Har også funnet ut at skyping med mamma og pappa ikke må skje alt for ofte, og heller ikke chatte for mye på facebook med dem. Med venner går det foreløbig greit å snakke på facebook osv! 

jeg som spiser stekt ost med chillisyltetøy // praia // only in brasil // frozen yoghurt

Til helgen skal jeg på tur med Via Mundo til Barreirinhas som jeg gleder meg veldig til! Tror der blir en bra tur og gleder meg til å se det på ekte, fordi på bilder ser det helt fantastisk ut der! Drar i fem tiden på morgenen på fredag og kommer hjem på søndag! Gleder meg til å være med de andre utvekslingsstudentene og få litt sol på kroppen fordi det har det ikke blitt så mye av, haha. Flesteparten av brasilianerne hater solen og når jeg fortalte til noen av jentene i klassen at jeg skulle gå til bussen som tar kanskje ti minutter å gå fikk de store øyne og sa at jeg måtte forberede beina mine og lurte på om jeg ikke var riktig klok som skulle gå ute når det var så sterk sol, haha. Har virkelig ikke gått mye her nede så jeg priser de meterne jeg får gå! Igår gikk jeg og vmor til supermarkedet, og vi kommuniserte faktisk! Jeg digger den dama der, hun minner meg litt om mammaen min og tuller og tøyser hele tiden. Det er veldig gøy at vi endelig klarer å kommunisere litt, og gleder meg til å kunne snakke språket. Akkurat nå skyper jeg med Anna, og skal snart spise middag/kveldsmat, så jeg blogger senere en eller annen gang. 

en liten gjest vi hadde i hagen // manikyr(har slutta å bite negler woho // pedikyr // bursdag med Gøril 


Savner dere hjemme veldigveldigveldig masse nå, men jeg kan ikke tenke for mye på det fordi da kommer jeg aldri til å klare dette. Fordi jeg SKAL klare å være her et år, jeg har bare ikke helt funnet ut hvordan jeg skal klare meg uten alle de fantastisk fine menneskene hjemme. Men jeg vet også at det blir mye bedre så fort jeg får venner her og kommer ordentlig igang med livet mitt her nede og den fantastiske vertsfamilien min gjør alt så sinnsykt mye bedre.

Mange store gode klemmer til dere der hjemme fra meg i BRASIL! 

to uker

Hei! Morsomt å se alle som er innom her på bloggen, selvom jeg ikke er verdens flinkeste blogger. Skal prøøve å skjerpe meg, men kan ikke love noe! 

Tenk at jeg har vært her i to uker nå. To uker som har sust forbi, og det kjennes ut som om det var igår jeg kom til dette fantastiske landet. Tenkte å skrive et litt mer utfyllende innlegg så dere der hjemme kan få en liten aning om hvordan jeg har det, men jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Det blir liksom vanskelig å sette ord på det, fordi absolutt alt er annerledes her enn hjemme. Om jeg skulle skrevet en liste om forskjeller mellom Brazil(São Luís) og Norge hadde jeg kunne skrevet i en evighet, men samtidig ikke. Det er så annerledes at det er nesten ikke sammenlignbart, haha. Hver gang jeg sier høyt at jeg faktisk er i Brazil er det så rart, fordi det er så sykt å tenke på at jeg er så langt hjemmefra, men til nå har jeg hatt det så sinnsykt bra. Det vanskeligste er språket, definitivt - det er så kjipt å bare sitte der og nikke og smile, og jeg føler meg rett og slett dum, haha. Men det hører jo med, selvfølgelig - gleder meg bare så sinnsykt til at jeg lærer meg portugisisk, selv om det virker umulig akkurat nå. Har virkelig vært veldig heldig med vertsfamilien min, herregud, de er så snille og gode mot meg at jeg kan ikke få sagt det nok. Føler meg som en i familien, og det er veldig deilig fordi jeg skal tross alt bo her i et år. 

Jeg har vært en del med Gøril i det siste, og det er helt sykt hvor gode venner vi har blitt på så kort tid. Har aldri møtt en jente som kan få meg til å le, smile, gråte og skrike så mye på en gang, hahaha. Vi var på stranda på fredag, og nå vet jeg hvorfor brasilianere aldri har med seg håndkle og ting på stranden! Det begynner jo å hølje ned fra klar himmel, så jeg følte meg ikke så smart der jeg løp rundt for å redde klær, håndkle og veske mens regnet plasket ned. TURISTER ASS. Haha, herreguuuud. Har det ihvertfall utrolig bra, men kjenner at jeg begynner å savne dere der hjemme nå. Spesielt mamma og pappa, jeg er så utrolig glad i dere og jeg er så uendelig takknemmelig for at dere har gjort det mulig at jeg kan sitte her nede i BRAZIL hvor jeg skal bo et år og ha det beste året i hele mitt liv. Savner dere veldigveldig masse, men tenk så glade vi blir for å se hverandre igjen! Må bare tenke sånn, og jeg gruer meg veldig til det beryktede kultursjokket kommer, men jeg tar en dag av gangen, det tror jeg er viktig. 

Må også si at jeg sulter absolutt ikke her nede, og maten er utrolig god. Veldig annerledes smaker enn hjemme, men mye god mat! Vfamilien min sier alltid at det er så lett å lage/kjøpe mat til meg fordi jeg liker alt de gir meg, haha. Det går i mye kjøtt, og lunsjen her er det største måltidet i løpet av dagen. Det er veldig annerledes enn hjemme, men det går veldig fint - har begynt å venne meg til det nå og gleder meg til å smake på enda mer av maten dette landet tilbyr. Enda en ting er alle myggene her nede, herreguuud. Har aldri blitt spesielt plaget av mygg, men her er de så sinnsykt på meg hele tiden. Det er sykt, haha - føler alle mygg i hele São Luís har vært innom huset vårt nå for å smake på meg, haha...... Her er noen bilder av typisk brasiliansk lunsj! 

(milkshaken klarte jeg å bestille helt selv, med masse bevegelser og dumme ansiktsuttrykk, hahah) 

På fredag var jeg, Gøril, Kristina og Hanna på en konsert på hotellet hvor vertssøsteren min jobber på. Var en helt okei kveld, men er selvfølgelig mye gøyere å være på konsert når du vet hvem som holder den, haha. Men hun vi var på konsert med heter Anita og skal visst være litt av en kjendis her i Brazil, haha. På lørdag var jeg ute å spiste deilig lunsj med Helena og Elaine før jeg dro til Gøril hvor vi bare slappet av. På søndag var jeg hjemme med vfamilien og slappet av, leste litt og halvsov i hengekøyen til utpå ettermiddagen før jeg dro på stranden med Gøril. Vi gikk bare langs strandpromenaden(?) og når vi stod på den kritthvite sanden og så bølgene slå innover stranda mens sola gikk ned tror jeg at jeg ble forelsket i Brazil. Det er helt sykt at jeg skal bo i dette paradiset i et år! Skal få tatt noen bilder senere, igår var telefonen min desverre tom for strøm. Nå høres det ut som om dette er himmel på jord, og noen plasser så er det virkelig det - men det er også veldig mye fattigdom her, og forskjellene er så sinnsykt store. Du kan kjøre nedover en gate og se alt fra store flotte hus, til små falleferdige(noen er også rast sammen) rønner hvor små barn løper rundt og leker og smiler. Det er helt sinnsykt, og selvom jeg har kjørt mye bil i denne byen her nå blir jeg aldri lei av å bare sitte og se ut av vinduet, fordi alt er så sinnsykt ANNERLEDES! Og akkurat nå er annerledes veldig bra. 

litt stemningsbilder

Oi, dette ble et langt innlegg - men det var deilig å få skrevet litt! Ser ut som at det ikke blir så altfor mye blogging mens jeg er her nede, fordi selvom jeg ikke alltid gjør noe så føles det nesten litt sånn! Hvis du er en av dem som har lest hele innlegget, så gratulerer til deg. Jeg orker i alle fall ikke å lese gjennom dette innlegget her, haha. Nå skal jeg legge meg, og i morgen skal jeg være hjemme og slappe av før jeg skal til Via Mundo for å lære meg portugisisk(lol). Har forresten klart å få en forkjølelse tror jeg, er i hvertfall helt tett i både hode, nese og ører, men tror det går fort over fordi nå har jeg fått både c-vitaminer, halspastiller og noe annet greier jeg ikke vet hva er for å bli frisk - de passer godt på meg her nede, det kan jeg love dere! Nå sendte Gøril meg bilde fra stranda igår også, SE SÅ FANTASTISK FINT HERREGUUUD 

♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡

stooor klem fra meg

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014


Hei! Jeg heter Hannah Mari, er 16 år og bor i den lille byen Kragerø. Skoleåret 2013/2014 skal jeg bo i byen São Luís, i Brasil. Denne bloggen er for dem som vil følge med på mitt utvekslingsår, både oppturer og nedturer. Kontakt: hannah.jensen@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

Lenker

hits